I dag ville Chet Baker fylt 90 og hans sjelebror Tore Johansen runder 42. I går kveld møttes de to til en hyllest av ikoniske Chet Baker.
De to bildene av Chet Baker (1929-88) sier vel en hel del om hvilket liv han levde. Han var ikke akkurat snill med seg sjøl og det hele endte med et fall ut fra et hotellromsvindu i Amsterdam – visstnok. Musikken og inderligheten hans hans var noe annet – han ga oss en uendelighet av skjønnhet gjennom både ord og toner. Stadig nye generasjoner har oppdaga han og hans tidløse univers og den som har kommet lengst blant trompetere her hjemme er så avgjort Tore Johansen som altså er født på samme dag som sitt store forbilde.
I forbindelse med Bakers «store dag» tok Johansen initiativet til denne hyllestkonserten. Han ønska å ha med seg musikanter som hadde spilt med sjefen, noe han av flere forståelige årsaker ikke hadde gjort sjøl. Pianist Per Husby og trommeslager Espen Rud fylte alle krav, mens bassist Arild Andersen nesten gjorde det: han hadde fått forspørsel om å gjøre det, men måtte takke nei. Vokalist Ine Hoem hadde, av like gode grunner som Johansen, heller ikke spilt med Baker, men du verden så flott de to ungfolene Hoem og Johansen passa inn i universet likevel.
I løpet av to sett på intime og fullsatte Herr Nilsen med et publikum som tydeligvis visste å sette pris på en dose Chet Baker-musikk, blei sjefen hylla samtidig som julefreden fikk anledning til å senke seg.
Det kommer liksom ikke som noen bombe at «kompet» med de tre superveteranene leverte det man kunne forvente av slike kapasiteter og det var åpenbart at de stortrivdes med å dukke ned i dette materialet igjen.
Tore Johansen blei så ofte sammenlikna med Baker i starten av si karriere at han skrev leserinnlegg i lokalavisa og forklarte at det var langt i fra bare Baker han var influert av, men denne kvelden bekrefta han likevel at han det absolutt er mye baker´n i uttrykket – og det skal han på ingen måte skjemmes over. Nydelig og vakkert trompetspill går aldri av moten.
Og så var det Ine Hoem da som jeg aldri har hørt synge standardstoff, men du verden som hun kan det også – inkludert scatting. Ine Hoem er intet mindre enn en særdeles allsidig og uttrykksfull vokalist som gjerne må gjøre mer av dette for min skyld.
Med et repertoar med alt fra kjent standardmateriale som «My Funny Valentine» – duo med Andersen og Johansen -, «It Could Happen to You», «I Fall in Love too Easily» og «If I Should Lose You», via Charlie Hadens nydelige «Ellen David» til mer obskure ting som Bakers «I Love My Wife», til urframføringen av Johansens flotte norske oversettelser av et par tekster, til avslutning med «Stille natt», som også Baker spilte på et julealbum som Johansen sterkt avbefalte, blei dette en flott Chet Baker-hyllest. Som Ine Hoem sang: «som vi savner deg og lyden av ditt horn».
Gratuler med dagen både til Chet Baker, nok en stor jazzmusikant med norske røtter, og Tore Johansen. Vi blir gjerne med og feirer 91-års dagen også!
Tore Johansen, Arild Andersen, Ine Hoem, Per Husby, Espen Rud
Herr Nilsen, 22.12.19
ca 150 – tjåke fullt