Ikke mi greie

Da har jeg bestemt meg for å gi saksofonisten Kirk Whalum en ny
sjanse, men heller ikke nå blir det oss, gitt.

Kirk Whalum er flink – for flink for meg.

Kirk Whalum (66) har helt siden midten av 80-åra vært en sentral
skikkelse i skjæringspunktet mellom smooth jazz, pop, r&b og gospel.
Han har samarbeida med alt og alle fra Whitney Houston til Quincy
Jones, Michael McDonald og Luther Vandross. Man trenger ikke å være
spesielt langt framskreden i musikalsk matte for å kunne legge sammen
hvor Whalum befinner seg hen i landskapet med disse musikalske
referansene. I tillegg har han også gitt ut et bortimot 30-talls album
under eget navn og nyter enorm popularitet i de smoothe kretser verden
rundt.

Nytt forsøk

Jeg har med ujevne mellomrom besøkt Whalums musikk opp gjennom åra,
men han, eller kanskje rettere sagt uttrykket, har ikke greid å snakke
til meg. Det gjør det dessverre fortsatt ikke.

For meg blir det enkelt og greit for glatt – musikken beveger meg rett
og slett ikke. For det det skal være så er det for all del bra –
veldig bra også, men det blir altså for pent, polert og for produsert
for mitt mottaksapparat.

Kirk Whalum
«Epic Cool»
Mack Avenue Records/mackavenue.com
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg