Tivoli- og jazzinteresserte vil raskt skjønne at det er Göteborg vi snakker om. Gitaristen Rolf Jardemark forteller oss nemlig på et smakfullt vis at den vakre byen har mer å by på.
Med en nydelig og feit tone i gitaren, og samtidig så smakfull som vel tenkelig, gir Rolf Jardemark (59) oss et lite innblikk i hvor et langt liv i jazzens tjeneste har ført han og musikken hans.
Til tross for at Jardemark har vært innom mangt og mye både innenfor og utenfor jazzens grenseland og har gitt ut rundt et dusin skiver siden 1989, så kom ikke hans flotte gitartone min vei før duoalbumet «Cosmology» sammen den amerikanske giaristen John Stowell for fire år siden.
Det vekka så absolutt appetitten og det nye trioalbumet har gleda heimen i flere dager nå. Album er for så vidt en sannhet med modifikasjoner: det er en EP med fire låter som varer i knappe 22 minutter, men da kan den jo spilles desto flere ganger, ikke sant?
Spesielt når den er så bra som i dette tilfellet, så er svaret på det retoriske spørsmålet ja. Jardemark, som blant annet har latt seg inspirere av giganter som Wes Montgomery, Larry Carlton, Pat Metheny og sin kamerat från Göteborg, Ulf Wakenius, tar oss denne gangen med på en ekskursjon i et landskap trioen har skapt sjøl basert på fire Jardemark-komposisjoner.
Tittelsporet minner om «Polka Dots and Moonbeams» og det er i et tilnærmelsesvis standardlandskap vi befinner oss hele veien. Sammen med bassisten Olli Rantala og trommeslageren Adam Ross forteller Jardemark oss at dette er en trio som har spilt mye sammen og som stortrives i hverandres selskap.
Her bys det sånn sett ikke på en eneste overraskelse, kun strålende og vakker jazzmusikk fra en meget høy hylle. Det holder lenge, svært lenge det. Og så kan den altså spilles veldig mange ganger:-)
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Springtime in New York
Guitarlandrecords/rolfjardemark.com
