For mange tusen er ikke sommeren skikkelig i gang før de har fått seg en ny dose med Evert Taube-musikk og et herlig show med Nissa Nyberget, Lars Klevstrand, Hege Elisabeth Klevås Johannessen, Hermund Nygård og Rino Johannessen. I går skjedde det for 22. året på rad og akkurat nå oppleves det som den aller beste utgava. Det gjør det forresten nesten hvert år!
Stedet er som det har vært siden 1998 idylliske Engelsviken ved Fredrikstad. I første etasje på Brygga finner man en utmerket fiskerestaurant og noen trinn lenger opp en intim og maritim sal der knapt 100 mennesker gjerne må være gode venner: her sitter man nemlig svært tett, men ikke plagsomt. Og er man ikke gode venner ved ankomst årets Taube-hyllest, er alle forutsetninger til stede for at man kan bli det underveis. For å si det på en annen måte: har man ikke blitt venn med naboen før kvelden er over, så bør man oppsøke profesjonell hjelp.
Maestro Nissa Nyberget tilbringer store deler av året i varmere strøk enn våre her nord og der bobler ideene til neste sesongs Taube-forestilling nesten ustanselig. Om det var varmen som første til at store deler av tematikken denne gangen kom til å handle om Sør-Amerika og at Taubes musikk dermed har fått en tydelig latinsk teint vites ikke, men det «stemte» i alle fall noe så voldsomt.
I løpet av de nesten to timene, inkludert pustepause, var Lars Klevstrand en slags reiseleder og at han kan Sør-Amerika etter en rekke turer til verdensdelen som Taube jo elska over alt på jord, var hans sjarmerende autoritet et best mulig prov på.
Vi blei tatt med med til en rekke land i verdensdelen: Chile, Cuba, Panama og Argentina. Guatemala – eller Gattemala som Klevstrand mente det heter på finnmarksk – var vi også innom. Klevstrand er jo en ordspiller av rang og når det Lars seg gjøre så unnslår han seg ikke ei blødme eller to. Slikt dreier seg om timing og du verden som han har det.
Veldig mange av de 20 sangene – mange «nye» fra den enorme skatten til Taube – men sjølsagt også klassikere som «Pepita dansar tamborito i Panama», «Rosa på bal», «Sjøsalavår» og «Så länge skutan kan gå», var denne gangen å finne i tilnærma cha cha cha-tapning. Det flotteste reint musikalsk denne gangen var at dynamikken var på plass i større grad enn noensinne. Det førte til at både balladene og de fyrrige låtene kom tydeligere frem enn ved enkelte tidligere anledninger.
De fem på scena snakker noe så voldsomt sammen – her er det tydeligvis både empati og respekt ute og går. Det er absolutt ingen bombe at alle fem holder særs høyt nivå – både individuelt og som ensemble og spesielt hyggelig var det å høre at trommeslager Hermund Nygård også er en flink musiker – han spilte piano på ei låt.
I tillegg til Taubes tekster og musikk fikk vi også for første gang både en tekst og en melodi skrevet an Nyberget: «Mester Evert». Jeg er sikker på at mesteren ville ha takket og bukket for den fine hyllesten – noe han ville ha gjort til hele forestillinga «¡Caballeiro!». Sommeren er offisielt åpna. Det skjedde på Engelsviken Brygge den 26. juni og den vil garantert vare til minst 10. august.
