Finske, men i stor grad også norske, Juhani Silvola har begått et soloprosjekt som ikke likner på noe annet som har kommet min eller din vei. Jeg lover!

Overskrifta har jeg stjålet fra Silvolas egen beskrivelse av musikken han har skapt i Ås kirke utenfor Oslo. Jeg ser ingen grunn til å protestere på den betegnelsen og at Silvola, med en mastergrad i elektroakustisk samtidsmusikk fra Musikkhøgskolen i Oslo, en bachelorgrad som jazzgitarist og med et stort engasjement som folkemusiker – gjerne sammen med sin skotske felespillende kone Sarah-Jane Summers, har gravd djupt for å komme fram til kjernen i sitt musikalske uttrykk, er jeg også overbevist om.

Silvola har vært, og er, bosatt i Norge det seineste tiåret og er nok et eksempel på hva impulser utenfra tilfører vår musikalske flora. At det skjer mye spennende og utenomjordisk i Ås kirke, kan man vel kanskje ane, men noe slikt som Silvola skapte der med sine preparerte akustiske gitarer der han fra tid til annen implementerte ymse objekter over, mellom og under strengene og noen ganger kjørte det gjennom en elektrisk gitarforsterker og krydra det med effekt-pedaler, har neppe menigheta i Ås eller noen andre opplevd tidligere.

Silvola, som både spiller med Frode Haltli og som har produsert musikk for Highasakite, tar oss med på ni meditative utflukter som setter i gang sanseapparatet på et vis som gjør at man som lytter blir utfordra på et unikt vis.

Juhani Silvola gir både seg sjøl og oss herlige utfordringer. Det er viktig og det gjør godt.