Aki Rissanen er en pianist, komponist og bandleder jeg har hatt gleden av å følge i mange år. Nå møtes vi for første gang med Rissanen helt alene og det forteller om en solopianist av meget høy klasse.

Tidligere har møtene med Rissanen bestått av alt fra duoer via trioer til større konstellasjoner, men sjøl om dette er Aki Rissanen (41) sin tredje soloutgivelse så er det altså første gang han ankommer mine høyttalere uten medhjelpere.

Han mer enn antyder at han har klassisk bakgrunn både i teknikken sin og delvis også i sin musikkanskuelse. To komponister blir nevnt som spesielle inspirasjonskilder til denne utflukten bestående av musikk komponert stort sett i ensomhet på hytta øst i Finland med ro og store vidder og sjøer som bakteppe, nemlig Johann Sebastian Bach og Chick Corea.. Stort spenn? For så vidt, men på mange vis også mange likhetspunkter.

Musikken er skapt og innspillinga gjort i løpet av coronaperioden og preges nok til en viss grad av det. Sjøl om det er mye kontemplasjon i uttrykket, så er det også mye optimisme og livsbejaenhet i det – Rissanen makter på et fint vis å kombinere de to stemningene.

Rissanen benytter seg til en viss grad også av en finsk elektronisk oppfinnelse som kalles omniwerk som fremkaller blant annet strykeinstrumenter på et smakfullt vis.

Dette har altså blitt nok et møte med Aki Rissanen for min del, men i ei ny, annerledes og fortsatt like spennende utgave. Aki Rissanen bør lyttes til uansett i hva slags format han ønsker å fremstå.