Den japanske pianisten Aki Takase og den amerikanske tenorsaksofonisten og bassklarinettisten David Murray har funnet hverandre igjen etter over 20 års opphold.
Aki Takase og David Murray har mye å fortelle oss – og hverandre.
Musikk for meg er ofte sammenliknbart med samtaler. Takase (70 ) og Murray (63) fant tonen på alle vis for nesten 25 år siden da de spilte inn «Blue Monk». Når har de plukka opp igjen tråden som om om det var i går og «Cherry – Sakura» har blitt nok en samtale av høy byrd.
De to kommer fra forskjellige tradisjoner – Takase med sin japanske bakgrunn og så frijazzbevegelsen i Europa. Hun har bodd i Berlin i mange tiår og er gift med en annen pianist i avantgardismens elitedivisjon, Alexander von Schlippenbach. Murray hører hjemme i den amerikanske tradisjonen med både modernisme og masse blues i seg.
Til troass for dette så har altså de to funnet det nyttig og spennende å utfordre hverandre – eller kanskje akkurat derfor. Denne gangen møttes de på halvveien, i Zürich i Sveits. Murray er nå nemlig bosatt i Portugal. Repertoaret er også bortimot 50/50 – de har skrevet halvparten hver pluss at de tolker forbildet Thelonious Monks "Let´s Cool One".
De to fører uten unntak meningsfulle og originale samtaler basert på sine enorme referanser. Det er ikke vanskelig å høre at Murray, som også var en del av World Saxophone Quartet, har en sterk tilknytning til alt og alle fra Ben Webster og Coleman Hawkins til Albert Ayler og John Coltrane, mens Takase bidrar med alt fra sin japanske oppvekst til Monk og enda friere toneganger.
Til sammen har det blitt et nytt, flott og tidløst møte med to strålende og originale musikanter.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Aki Takase – David Murray
Cherry – Sakura
Intakt Records/Naxos Norway