To Halle

To Halle sammen med tre særdeles fremadstormende ungkalver gir oss en flott start på høsten.

Morten Halle omringa av Gunnar Halle, Andreas Wildhagen, Christian Meaas Svendsen og Helge Lien – en herlig overraskelse.

Med et aldersspenn på godt og vel 30 år, kunne det kanskje blitt en

eller annen generasjonskløft her. Det har det på ingen måte blitt –

veldig langt i fra. Saksofonist og fløytist Morten Halle, 57-årgang,

trompeter Gunnar Halle, født i 73, pianist Helge Lien, fra 75-kullet

og bassist Christian Meaas Svendsen og trommeslager Andreas Wildhagen,

som begge ankom i 88, har funnet fram til en felles kjerne med base i

Morten Halles komposisjoner som gjør dette til en av årets store

overraskelser.

Morten Halle har vært der helt siden inngangen til 80-tallet – i en

rekke flotte konstellasjoner. Han har hele tida fortalt oss at han har

hatt noe ganske så spesielt på hjertet og han har gjort det på et

varmt, personlig og kompromissløst vis. Til tross for det har Morten

Halle fått alt for lite oppmerksomhet både for sitt spill og for sitt

kompositoriske univers. Det er sjølsagt leit, men med denne

overraskende kvintetten dukker det opp en ny mulighet til å få gjort

noe med det.

Halle har gjennom hele sin karriere vært en estetiker og en melodiker

av rang. Han har skapt og oppholdt seg i landskap det har vært både

spennende og ikke minst behagelig å være tilstede i. Slik fortsetter

det sjølsagt også her.

Halle har jobba i årevis med Norges Musikkhøgskole og har hatt

ansvaret for å "oppdra" stadig nye generasjoner jazzmusikere. "Kompet"

med Lien, Meaas Svendsen og Wildhagen har jeg en mistanke om kommer

fra ymse kull der, men Gunnar Halle, som ikke er i slekt med Morten,

har sin utdannelse fra København. Uansett så har sjefen Halle sett og

skjønt at her fantes det, for de fleste av oss i alle fall, skjulte

forbindelseslinjer. Spesielt unggutta Meaas Svendsen og Wildhagen har

etablert seg i langt friere og åpnere musikalske settinger, men du

verden som de fikser og trives i Halles melodiske og ofte lyriske

klangverden også. Lien er for meg en opplest og vedtatt pianist i

toppklasse uansett setting – her kommer nok et bevis.

Og så er de to Halle-ene da. Ei ny spennende og særdeles velklingende

frontrekke har oppstått. De to kler hverandre på aller beste vis og

forteller oss at to Halle blir så mye mer enn en hel. "Jazz Album

2018" og kvintetten Into the Wild Hills har blitt en av årets store

positive overraskelser.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Into the Wild Hills

Jazz Album 2018

Curling Legs/Musikkoperatørene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg