Lisa Dillan har en unik fascinasjon for Elvis. Jeg tror det ville vært gjensidig.
Asbjørn Lerheim og Lisa Dillan gjør Elvis som ingen andre.
Lisa Dillan har overlevd deler av sitt kunstnerlige liv med å spille på desilitermål, appelsiner og glass. De som har vært så heldige å oppleve henne i levende live med disse og andre remedier, vil neppe bli overraska over noe som helst. Jeg er blant dem som har hatt den store gleden, men likevel blei jeg storligen overraska da Bodøs store datter, som også er nordnorsk mester i breakdance, viste oss sin enorme Elvis-begeistring.
I 2012 ga hun ut “Love Me Tender” som blei spilt inn i legendariske RCA Studio B i Nashville der mange av Elvis sine største hits blei spilt inn. Ikke nok med det, Dillan hadde også fått med seg et stjernelag med mange av Elvis sine nærmeste medspillere. The Quite Quiet Project, som Dillan kallte “bandet”, laga intet mindre enn fantastiske vakre og unike versjoner av mange Elvis-hits.
Nå har Dillan (45) sammen med med gitarist Asbjørn Lerheim, som også var mer enn hjertelig tilstede på første runde også, tatt nok et steg videre med Elvis-låter.
Om Elvis-fascinasjonen er påtatt? Bildet av 10-åringen Lisa sier det meste om at dette er ekte.
Dillan og Lerheim sier at denne innspillinga er dedikert forandringer, nye morgener, det å gripe muligheter som dukker opp og motet til å følg drømmene. Det skal de ha – de har åpna dører som fantes der, men som ingen hadde åpna på de rundt 50 åra som har gått siden disse låtene blei skapt og gjort av sjefen.
“Change of Habit” er mye mer nedpå enn “Love Me Tender”. Rammeverket er kun Dillan med sin vakre og inderlige måte å tolke disse tekstene på og Lerheims empatiske gitarfølge. I tillegg har de gått inn øverst på ønskelista si og invitert med seg fire førstevalg på en del av låtene: pianistene Tord Gustavsen og Jens Christian Bugge Wesseltoft, trompeteren Eivind Lønning og Elvis-bassisten Norbert Putnam, som også var med forrige gang. Sammen har de laga nok en Elvis-tributt som jeg er ganske så sikker på at sjefen både hadde blitt overraska og begeistra for. Låtene er delvis av det superkjente slaget som “That´s All Right, Mama”, “Can´t Helping Falling in Love” og “Fever” til mer ukjente saker i alle fall for oss som ikke er så inne i Elvis-verdenen til daglig.
Om dette er jazz eller pop eller noe annet? Fullstendig irrelevant – dette er enkelt og greit stor og varm musikk gjort med store hjerter og store porsjoner empati.
Lisa Dillan & Asbjørn Lerheim
Change of Habit
Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene
