Trekkspilleren Heine Bugge er nok mest kjent for sine jodleutflukter med Polkabjørn. Han kan så mye mer og her møter vi han sammen med den italienske gitaristen Ugo Santangelo. Det swinger kraftig!
Ugo Santangelo og Heine Bugge med gode venner.
Alle som har satt sin fot i republikken Bergen veit at der skjer det mye rart – veldig mye rart. Blant annet har den italienske gitaristen Ugo Santangelo, den australske klarinettisten og bassklarinettisten Michael Barnes, den engelske trommeslageren og perkusjonisten Craig Farr og Moldes store trekkspillsønn Heine Bugge slått seg ned der. Heldigvis har de truffet hverandre også og sjøl om "A Portrait of the Sun", som blei spilt inn i 2012, har gått under de flestes radar, så er den vel verdt å låne øre til den dag i dag.
Her har Santangelo, som fremstår som en meget allsidig og utadvendt gitarist, skrevet all musikken og han sverger til et livsbejaende og tøft jazzuttrykk med røtter i Middelhavsområdets fyrrighet. De ni låtene spenner over et stort lerett med masse dynamikk og Barnes og Farr passer utmerket i dette musikalske landskapet.
I dette bassløse samfunnet får de andre ha meg unnskyldt for at Heine Bugge får litt ekstra oppmerksomhet. Han forteller oss nemlig her at det utskjelte trekkspillet absolutt har noe i jazzen å gjøre og Bugge framstår som en langt framskreden improvisator med ei helt egen stemme. Det swinger og groover som det skal gjøre av en moldenser med andre ord – og det med trekkspill hendene!
"A Portrait of the Sun" er et funky album med mye vakker, tøff og uttrykksfull musikk i seg. Bandet eksisterer dessverre ikke lenger som kvartett, men Barnes, Bugge og Santangelo kjører videre som trioen Paco. Derfor er det å bare å sjekke ut "A Portrait of the Sun" for alle som har blitt nysgjerrige nå – det er det nemlig all mulig grunn til.
Santangelo
A Portrait of the Sun
JTJ/ugosantangelo.com
