Møtet med Thomas Blachman, Carsten Dahl, Lennart Ginman, Fredrik Lundin og Palle Mikkelborg i vidunderlige DR Koncerthuset blei av typen man aldri – ALDRI – glemmer.
Langt der nede, men likevel veldig nær – et band og en musikk for evigheten.
Foto: Tor Hammerø
Med det fantastiske DR Koncerthuset som ramme var forventningene store til konserten med det danske superholdet, som ikke blir ledet av Åge Hareide eller Ståle Solbakken, men av fem giganter som satte hverandre stevne for første gang som kvintett hvis jeg har skjønt det riktig.
Trommeslager Thomas Blachman og den finsk/danske bassisten Lennart Ginman fikk jeg høre live for første gang, mens Carsten Dahl, Fredrik Lundin og ikonet Palle Mikkelborg bød alle på gjensyn og ikke minst gjenhør.
For meg blir det automatisk høytid når den musikalske posøren Palle Mikkelborg (76), alltid med sitt hvite silkeskjerf, inntar et rom og ei scene. Slik blei det så avgjort denne gangen også.
Tankene går alltid til Miles Davis og hans arv når Mikkelborg skaper musikk. Han legger ikke skjul på inspirasjonskilden, men har definitivt sitt eget uttrykk – sin egen stemme. Der Miles var Prince of Darkness så er Mikkelborg fjor meg Prince of Air – det er altså et rom, en luftighet, en sfære rundt tonen til Mikkelborg som er magisk – intet mindre.
Med et repertoar som henta blant annet "Nature Boy", "Angel Eyes", "Someday My Prince Will Come" og "It Ain´t Neccesarily So" fra standarsskatten i tillegg til eget stoff og frie ekskursjoner, gikk tankene mer enn en gang til estetikken Miles Davis skapte med sin andre 60-talls kvintett med Ron Carter, Herbie Hancock, Wayne Shorter og Tony Williams der Mikkelborg "oppsøker" sine medmusikanter for å føre intime samtaler.
Ballader stod sentralt der musikken fikk rom til å utvikle seg til nye steder som det gjør i slikt inspirert selskap, men temposkiftene og eksplosjonene kom også – dette er allerede et BAND med stor B der det er ingen, men fem stjerner.
Solistisk fikk alle sine rom til å fortelle oss hvem og hva de er – alle på topp internasjonalt nivå – og når empatien og kjemien er så på plass som i dette tilfellet, så blei det kollektive språket av typen episk og usedvanlig minneverdig.
Carsten Dahl sa at de ønska å være på jakt etter "det evige øjeblik" med musikken – det makta de på alle vis.
Før de fem avslutta med en blues i F (!) hviska Palle Mikkelborg inn i mikrofonen på trompeten: "Tak (det heter det på dansk, så da så) for en fantastisk aften". Det blei det og det er vi som var så heldige å få være tilstede som skal takke. Dette var en konsert for minnebøkene.
Mikkelborg og Dahl taler sammen på sitt unike vis.
Foto: Tor Hammerø
Det er vi som skal takke.
Foto: Tor Hammerø
Her har jeg fått en rekke bilder fra den historiske konserten som er MYE bedre enn mine. Tak!
Foto: Oskar Salvatore Væring Lundin
DR Koncerthuset – hvilken sal, hvilken ramme for opplevelser av de sjeldne.
Foto: Tor Hammerø
Svein Rikard Mathisen representerte både Brumunddal og Norge på et ypperlig vis.
Foto: Tor Hammerø
Norske stemmer er heldigvis også representert under Copenhagen Jazz Festival. Gitaristen, komponisten og bandlederen Svein Rikard Mathisen (31) har studert både i Kristiansand og i København – og han snakka både norsk og dansk under konserten – fortalte oss med sin debut-CD på Curling Legs i 2015 at han hadde mye originalt på hjertet.
Derfor var det hyggelig å treffe han på hans andre hjemmebane sammen med hans kvartett bestående av Andreas Fryland på trommer, Søren Gemmer på piano og Paul Hinz på bass. De ga oss en flott time med med nytt stoff som kommer på plate til høsten og vi fikk hilse på fire sultne, søkende og meget oppegående unge musikanter i starten på si musikalske karriere.
Musikken, ofte inspirert av Jo Nesbøs "Snømannen" både musikalsk og når det gjelder titler, er melodisk, tøff, dynamisk og med et empatisk kollektiv til å traktere den, blei det en time som skapte forventninger til det som skal komme til høsten. Svein Rikard Mathisen er en gitarist både for nåtid og ikke minst for framtida.
Mathisen i front for sin Somebody´s Quartet.
Foto: Tor Hammerø
