Pandemien har vært tøff for de aller fleste, men noe godt har det jo også kommet ut av denne perioden. Bandet Flukten og musikken de har skapt er et strålende eksempel på det.
Vi har vel alle erfaringer fra perioden etter 12. mars 2020 – spesielle, unike og mer eller – helst mindre – minneverdige. Musikere og kulturarbeidere fikk kjenne på pandemien hardere enn de fleste, men mange fant også veier, om ikke ut av pandemien, så til å komme seg videre.
Trommeslager Hans Hulbækmo, gitarist Marius Hirth Klovning, saksofonist Hanna Paulsberg og bassist Bárður Reinert Poulsen gjorde det på sitt vis: kom sammen for øve eller jamme og se om det kom noe meningsfullt ut av det. Og det gjorde det!
Bortsett fra Hirth Klovning kjenner jeg de andre svært godt etter mange års strålende bidrag via en rekke konstellasjoner. Gitøren fra Voss forteller oss umiddelbart at han har noe i dette stjernelaget å gjøre med sin personlige, luftige og klokkeklare tone med røtter både i Bill Frisell og John Scofields univers.
Ei låt er kollektivt unnfanga. Ellers har alle bortsett fra Færøyenes store bassør bidratt på låtskriversida. Her serveres det alt fra frie ekskursjoner til nydelige melodiske fantasier – og nesten alt midt i mellom. De fire har et arsenal av referanser som de har tilegna seg gjennom samarbeid med alt og alle og med sine unike stemmer og vidåpne ører tar de seg sjøl, hverandre og oss med på en utflukt som gir oss, akkurat håp.
Dette er tøft, det er annerledes, det er personlig – jeg opplever det som flukten til noe, ikke fra noe.
«Velkommen håp»
Odin Records/Musikkoperatørene