Tenorsaksofonisten og bandlederen Alex Hitchcock er en av de mest lovende stemmene i engelsk jazz. Dette trippel-albumet er nok en bekreftelse på det.

Jeg har hatt fornøyelsen av å høre Alex Hitchcock (32) i et par sammenhenger. Først var det med et band som kalte seg seg AuB og for to år siden kom Hitchcock med “Dream Band” under eget navn. Det var en litt misvisende tittel siden sjefen faktisk hadde invitert med seg tre forskjellige band i studio. Nå har han videreført ideen og invitert med seg tre band til klubben Vortex i London. Alle bandene får hver sin kveld og alle er av kvaliteten framifrå.

Ingen gjengangere

Den eneste som har sluppet gjennom nåløyet til tenorsaksofonist og komponist Hitchcock og fått bli med alle kveldene er – akkurat, Hitchcock. Ellers er alle nye også fra studiosessionen. Ikke nok med det: alle låtene er også nye og ingen blir gjentatt med de to andre bandene heller! Det sier en hel del om Hitchcock som komponist og som aldri stillestående kreativ sjel.

Ikke egotripp

Hvis noen tror at dette derfor har blitt et stort utstillingsvindu for Hitchcock og kun det, så er ikke det riktig. Jovisst får han vist frem langt framskredne kvaliteter i et landskap der den sterke melodien dyrkes og der han sier at han både har store deler av den moderne jazzhistoria innabords, men samtidig har blikket retta solid fremover.

Når han har invitert med seg andre storheter fra fotballøya som gitaristene Ant Law og Rob Luft, trompeterne James Copus, Mark Kavuma og Alexandra Ridout, pianisten Kit Downes, bassistene Conor Chaplin og Orlando le Fleming, vokalisten Liselotte Österblom og trommeslagerne Marc Michel, Jamie Murray og James Maddren – vi snakker et ungt a-lag av typen Premier League, så har det blitt akkurat så bra som lagoppstillingene antyder .

Tre fulle hus

Fra 9. til 11. august 2022 stod jubelen i taket på tre fullsatte Vortex-hus og publikum var åpenbart begeistra. Det skjønner jeg veldig godt. Dette er nemlig tøff, moderne, åpen og melodisk jazz med røtter både til det som skjedde i Junaiten for noen tiår siden og det som har skjedd i vår del av verden fra ECMs unnfangelse fram til vår tid.

Tøffe saker – Alex Hitchcock tar stadig nye steg og bør settes høyt opp på lista over navn som bør følges med argusører i åra som kommer.