Ingrid Olava har jeg fått et stadig nærmere forhold til siden hun debuterte for cirka 15 år siden. Årsaken er enkelt og greit at hun har noe svært så ekte og høyst unikt å melde.
Ingrid Olava, som også har etternavnet Brænd Eriksen i passet sitt, har rukket å bli 42 år. Hun har rukket svært mye mer også. Hun har blant annet vokst enormt som låtskriver, formidler, historieforteller – som artist.
Uansett om det er musikk, litteratur eller andre kunstuttrykk, så er begrepet historieforteller noe som står sentralt for meg. Noen er det, noen har det som skal til og samtidig er det egenskaper man helt sikkert kan både utvikle og forbedre, men jeg er overbevist at man må ha noe i sitt DNA, kall det gjerne talent, som er medfødt for at det skal bli et stort kunstnerskap av det. Ingrid Olava har det og er det.
Jeg har ikke full oversikt over alt Ingrid Olava har gjort siden debuten i 2008. Men det jeg har hørt og latt få ta bolig i meg har stadig vokst om det har vært hennes soloprosjekt eller det nydelige samarbeidet med Andreas Ulvo i Innlandet. Ofte, og i stadig større grad, har jeg tenkt at i Ingrid Olava har vi fått en arvtaker etter Anne Grete Preus – i mi bok er det en hyllest med voldsom tyngde.
Som Anne Grete, vi har lov å kalle henne det, så er Ingrid Olava en ytterst reflektert kunstnersjel som vet å sette ord på tanker og hendelser på et slikt vis at hun inviterer oss inn i sitt univers på en måte som gjør at det er godt å bli med henne på utfluktene og som gjør at vi blir «tvunget» til gå en ekstra runde eller to med oss sjøl også.
Når Ingrid Olava så er i stand til på skrive nydelige låter, ikke tradisjonelle hitlåter kanskje, men hva vet vel jeg om slikt, og synger på et uforfalska, inderlig og djupt personlig vis, så har «Blomster og post» blitt et visittkort som har alt i seg til å bli en klassiker.
At Erland Dahlen og Jo Berger Myhre, sjangerutslettende musikanter på øverste hylle, og strykerne Lise Voldsdal Sørensen og Kaja Fjellberg Pettersen, er med og kler budskapet til Ingrid Olava, så skader ikke det heller kan man trygt si. Og som ekstra krydder dukker Thea & The Wild opp på vokal på ett spor, Cato Salsa gå gitar og tangenter på et annet og og sjølvaste Jens Christian Bugge Wesseltoft med sin forsiktige magi på tre spor, så har det ført til at «Blomster og post» har blitt en tidløs tilstandsrapport fra Ingrid Olava som har det meste i seg til å bli, jeg gjentar det gjerne: en klassiker.
«Blomster og post»
Dating Viola Records/bigdipper.no
