Trioen Mojna het tidligere Eriksson/Myhr/Malmström. De har definitivt
ikke blitt noe dårligere av navnebyttet. Her swinger det på tvers av
mangt og mye.

Det er knappe to år siden jeg møtte trioen for første gang via
debutplata deres, «För sola skin´ på tak». Det var en stor og veldig
hyggelig overraskelse. Med den svenske, men Oslo-bosatte og virkende
akustiske gitaristen Thomas Eriksson i førersetet som komponist og med
landsmannen Anna Malmström på klarinett og bassklarinett og ålingen,
det vil si fra Ål i Hallingdal, Helga Myhr på hardingfele og vokal,
blei det skapt musikk av det unike slaget.

Nydelig videreføring

Nå har ikke trioen bare skifta navn. De har også jobba mye sammen
etter at de fant hverandre for tre år siden, de er samspilte både som
musikere og personligheter og Eriksson har skrevet ny musikk som kler
trioen perfekt. Dessuten bidrar Erlend Apneseth både som produsent og
med hardingfela si på et spor. Det skader heller ikke på noen som
helst måte.

I flere grenseland

Både Eriksson og de to andre kommer åpenbart fra folkemusikken, men de
har så avgjort åpne ører for andre impulser også, ikke minst jazz og
impro.

Med denne unike besetninga – noe slikt har aldri vederfaret mitt
sanseapparat tidligere og ikke mange andres heller, vil jeg tro –
inviterer Mojna oss nok en gang inn i sitt høyst spesielle og
fascinerende univers. Der er det usedvanlig lett å trives.