I Kristiansand finnes det en gitarist som heter Christer Fredriksen. Han skaper vakker musikk – veldig vakker musikk.

Livet blir lysere av å lytte til Christer Fredriksen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Når man er bosatt litt utenfor de "store" byene, er det ofte vanskelig å bryte gjennom lydmuren. Det er vanskelig å bli hørt, enkelt og greit, i den store hauen av musikk som strømmer (sic) mot oss fra nesten hvor som helst. Det er dumt både for Christer Fredriksen (44) og ikke minst for dem av oss som synes om vakker, spennende og original musikk. Her kommer i alle fall ei utilslørt anbefaling av Fredriksens tredje CD-utgivelse og den første med gitaristen mutters aleine.

De som har fulgt godt med de seineste åra, har fått med seg Fredriksens åpenbare talent gjennom utgivelsene "Urban Country" og "Trademark". Det er bandinnspillinger med henholdsvis Bendik Hofseth og den spanske stjernesaksofonisten Perico Sambeat som gjester. Når Fredriksen nå har strippa det musikalske uttrykket helt ned til sin egen gitar, med aldri så lite perkusjon samples og litt tangentassistanse fra Kenneth Silden på et par spor, så betyr det at vi har kommet svært nær den musikalske sjela til Fredriksen.

I løpet av tre junidager i fjor tok Fredriksen med seg et knippe vakre låter, og ikke minst stemninger, i studio i hjembyen. Han visste tydeligvis eksakt hvor han ville og skulle: alt blei spilt inn på første take og uten noen form form for overdubbing etterpå.

Ved hjelp av ei loopmaskin og tre forskjellige forsterkere, og ikke minst sin gitar, har Fredriksen skapt en hel rekke forskjellige herlige, melodiske og rytmiske landskap. Det er masse rom og luft i Fredriksens uttrykk og han henter hemningsløst fra en rekke sjangre som jazz, rock, country og gudene vet hva.

Fredriksen sier sjøl at han uttrykker mye bedre med toner enn med ord hva han vil si, og til meg forteller han i alle fall en rekke spennende historier gjennom "Vit".

Christer Fredriksen forteller meg tydeligere enn noen gang at han er i besittelse av ei spennende og original stemme – ei stemme som fortjener mye mer oppmerksomhet enn han har fått til nå.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Christer Fredriksen

Vit

Losen Records/MusikkLosen

Riktigere komponist enn greske Vangelis til å ta oss med på en musikalsk romferd finnes vel neppe.

Vangelis i sitt musikalske laboratorium.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg bryter umiddelbart sammen og tilstår at min kunnskap om Evangelos Odysseas Papathanassiou (74), som av relativt forståelige årsaker har benytta seg av kunstnernavnet Vangelis, er relativt begrensa. Jeg har jo skjønt at han, sammen med Jean Michel Jarre og Mike Oldfield, har vært blant ledestjernene innen elektronisk musikk og at han har vært og vel også er blant klodens viktigste filmmusikk-skapere. Soundtracket til blant andre Oscar-vinneren "Chariots of Fire", "1492: Conquest of Paradise" og "Blade Runner" er blant høydepunktene. Dessuten skrev han hymnen til fotball-VM i 2002. Siden 1972 har han også gitt ut flere titalls skiver med sine voldsomme arrangementer der synther, kor og orkester ofte har spilt viktige roller.

Nå avlegger han oss en ny visitt og det er ikke mindre storslått enn tidligere! Bakgrunnen for "Rosetta", som Vangelis har komponert, arrangert, produsert og spilt, var et møte med den nederlandske astronauten André Kuiipers i 2012. Før det hadde allerede Vangelis skrevet musikk til ære for NASA: "Mythodea – Music for the NASA Mission: 2001 Mars Odyssey". Det burde altså ikke komme som noen som helst overraskelse at Vangelis var godt over gjennomsnittet fascinert av det som finnes et stykke der ute.

Møtet med Kuipers førte til at den europeiske romfartsorganisasjonen ESA blei interessert i et samarbeid og for å gjøre ei lang historie kort, blei Vangelis spurt om han ville lage musikk til "ekspedisjonen" Rosetta som kom i mål i september i fjor.

Vangelis er av typen komponist som har evnen til å bergta en. Her tar han oss med ut til steder bokstavelig talt de aller færreste av har vært og neppe kommer til å komme heller. Han tar oss med på ei enorm drømmereise der han benytter alle virkemidlene i boka. Det er sfærisk, det er melodisk, det er voluminøst – det er Vangelis´ sin fantastiske musikalske visjon av hvordan verden der ute kan oppleves.

Vangelis tar oss enkelt og greit med på ei meditasjonsreise vi alle kan ha godt av.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes snarest mulig.

Vangelis

Rosetta

Decca/Universal Music