19. juli i fjor blir værende i minneboka for alltid til de som var tilstede på sjøsettinga av Gard Nilssen´s Supersonic Orchestra under Moldejazz. Nå får alle andre anledning til å være med på festen også. Stasere enn dette blir det neppe.
Av og til vinner man i Lotto – den aller største premien. Eller forresten; man gjør jo ikke det. Det er bare noen man hører om som gjør det. Gard Nilssen opplevde nok likevel 2019 litt slik. Han blei far for første gang og som en heidundrende intro til fødselen fikk han oppleve sin aller største musikalske uke, nemlig som Artist in Residence under Moldejazz.
Høydepunkta stod i kø fra start til mål både for Nilssen, som heldigvis prioriterte musikken foran ei målvaktskarriere i et middelmådig Grenlandslag i fotball, og hos oss som fikk være til stede, men jeg føler meg uansett overbevist om at fredag den 19. på Teateret Vårt blir stående som überhøydepunktet. Hvorfor får vi bekreftelsen på via dette liveopptaket fra denne kvelden som vanlig mesterlig bevart for evigheten av lydmaestro Tor Breivik.
Det hadde seg nemlig slik at Nilssen nesten kunne oppføre seg slik han gjorde på en god dag i godtebutikken hjemme i Skien for noen tiår siden: han kunne få alt han pekte på. Moldejazz sa i svært stor grad ja og dermed kunne Nilssen sette sammen et «storband» med 15 av sine favorittmusikanter pluss seg sjøl.
Med ei saksofonrekke bestående av Hanna Paulsberg, Kjetil Møster, André Roligheten, Per «Texas» Johansson, Maciej Obara, Mette Rasmussen og Eirik Hegdal, Thomas Johansson og Goran Kajfes på trompeter, Erik Johannessen på trombone, Petter Eldh, Ingebrigt Håker Flaten og Ole Morten Vågan på bass og Hans Hulbækmo, Håkon Mjåset Johansen og sjefen sjøl – puh – på trommer, så blei det inviterte til en fest det kommer til å gå gjetord om i Moldejazz-historia til evig tid.
Med musikk skrevet og arrangert av Nilssen og barndomskamerat Roligheten blei vi tatt med på noe som var en så heftig musikalsk ekskursjon som jeg personlig ikke kan huske å ha vært med på før. Og jeg har vært med på noen vil jeg mene.
Solistisk holder jo alle et skyhøyt nivå og når de i tillegg var så inspirert og innstilt på lage fest og haraball som vel tenkelig, så blei det en musikalsk gumbo man svært sjelden får smake på.
Nilssen og Roligheten hadde laga et fundament som spente over et lerret med vare, sarte ballader til urfunky og heftige stå på-låter der lyttere i verdensklasse møtte solister og ensemblemusikanter av samme kaliber. For en opplevelse og for en fest!
Jeg har det ikke med å kaste terning etter musikk, men her kommer det likevel et unntak: det blir like godt 16 på terningen – en til hver enkelt og 16 til alle.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
If You Listen Carefully the Music Is Yours
Odin Records/Musikkoperatørene
