Bandet eller konseptet Black Lives forteller oss om alvoret som omgir oss og de gjør det med flott, variert og sterk musikk.
For et par år siden debuterte det multinasjonale kollektivet Black Lives med visittkortet «Generation to Generation». Det gikk meg dessverre hus forbi, men heldigvis har jeg fått hekta meg på oppfølgeren «People of Earth». Noe forteller meg at både den første og i alle fall den andre utgivelsen fra Black Lives har både et politisk, sosialt, musikalsk og ikke minst medmenneskelig budskap.
Kollektiv
Bak dette store, flotte og viktige prosjektet står den amerikanske bassisten og hans kone Stefany Calembert. De er bosatt i Belgia, altså et land som på mange vis er et sentrum i Europa og en smeltedigel av folk og kulturer. Det bærer på mange vis også dette musikalske universet preg av.
Prosjektet og budskapet som står sentralt er en drøm for initativtakerne. Her er musikere fra USA, Afrika, Karibia og Europa i ei musikalsk gryte som både musikalsk og gjennom tekstene forenes i sin kamp for likhet og rettferdighet. De vil gjerne gjøre noe for bevisstheten vår når det gjelder fremtida til våre samfunn som de korrekt oppsummerer nå er så opptatt av materialisme og mangel av tro på hverandre at alt står i fare for å revne.
Herlig gumbo
De har satt sammen en nydelig gumbo med ingredienser fra jazz, soul, funk, hip hop, blues og sikkert en hel del andre godsaker til noe som det er lett både å engasjere seg i og bli fascinert av.
Når ingrediensene blir tatt vare på på beste vis av jazzmusikere som saksofonistene Jacques Schwarz-Bart, Pierrick Pédron og Marcus Strickland, pianistene Grégory Privat og Andy Milne, gitaristene Jean-Paul Bourelly og David Gilmore, trommeslageren Gene Lake, en rekke strålende rappere og vokalister, så har dette blitt en flott og sterk påminnelse om at vi må ta vare på den skjøre kloden vi bor på både for vår egen del og ikke minst for de som kommer etter oss.