Jon Balke vet ikke om noen annen vei å gå enn sin egen. På den unike og kompromissløse veien har han nå nådd et nytt nivå.

Jeg har vært så heldig å få følge Jon Balke, som runder den ærverdige og anstendige alder av 70 om en akkord eller to, siden Arild Andersen introduserte han som tenåring for et stort publikum i 1974 med sin nye kvartett med Knut Riisnæs og en annen tenåring, Pål Thowsen på trommer.

Balke imponerte fra start med ei høyst personlig egenstemme – ei stemme han kompromissløst har fortsatt å utvikle gjennom hele si godt og vel 50 år lange karriere.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den kreative prosessen

Uansett i hvilken setting Balke har møtt oss, det være seg solo, med Siwan, Batagraf, Magnetic North, Oslo 13, Jøkleba eller Masqualero eller som sidemann med blant andre Archie Shepp, Jon Hassell, John Surman, George Russell, Enrico Rava og Airto Moreira, så har det liksom aldri vært tvil om hvem som har bekledd pianokrakken. Med sitt reflekterende, melodiske og ofte perkussive uttrykk har Balke et personlig bumerke som skiller han ut fra alle andre her på Tellus i
alle fall.

Når Balke har kjent seg ferdig med en idé, et prosjekt eller et band, så har han valgt å gå videre uansett hvor “populær” musiken var. Han ville videre og ikke minst i soloprosjektene hans har det vært ei åpenbar retning i det Balke har gitt oss.

Med “Warp” i 2016 og “Discourses” fire år seinere viste han oss en originalitet og ekthet som plasserte han helt der oppe for meg også som solo-utøver. Nå er den vanskelige tredjerunden unnagjort med “Skrifum” – som betyr håndskrift på islandsk – og i mine ører og for resten av mitt sanseapparat, så er Jon Balke tydeligere og mer unik enn noen gang.

Samarbeid

Balke har skrevet 14 små låter og med et foredrag med masse luft i seg, som gir både han sjøl og oss godt med rom til å dukke ned i dybden av hva og hvem Jon Balke er anno 2025, sjøl om musikken er
spilt inn i København i november 2023, som er intet mindre enn en stor opplevelse.

Musikken har også fått en ekstra dimensjon gjennom bruken av en såkalt Spektrafon som Balke har vært med å utvikle sammen med kollega på Musikkhøgskolen, teknologiprofessor Anders Tveit. Har jeg skjønt det riktig, så sørger Spektrafonen for at Balke kan manipulere ambient lyd fra flygelet i sanntid. Det fører igjen til at Balke kan skape overtoner og nye lydlandskap som fungerer som smakfullt krydder sammen med det akustiske flygelet – en slags dialog med seg sjøl.

Jon Balke er ei unik stemme som aldri gjør noe som det er mulig å stille seg likegyldig til. Slik er det på alle måter med “Skrifum” også. Det er nok et prov på at Jon Balke er en innovatør og kunstner i verdensklasse.