"The Devil in the White City" kom ut i 2003 i USA. Siden har den ligget 350 uker på New York Times´ bestselgerliste. Det er fullt forståelig og nå finnes den endelig på norsk.
Erik Larson er en historieforteller av det ypperste slaget.
Den amerikanske forfatteren Erik Larson er et nytt bekjentskap for meg. Det sier garantert en hel del mer om meg enn om Larson for bedre historieforteller er det svært lenge siden jeg har truffet på. Det geniale grepet han har gjort med "Djevelen i den hvite byen" er at han har satt sammen to historier som sammenfaller i tid og sted – verdensutstillinga i Chicago og en av historias grusomste seriemordere. I utgangspunktet har de lite med hverandre å gjøre, men når Larson tar oss med under huden på begge, så ser vi at det er mange tangeringspunkt.
Den hvite byen – et mesterverk som kom, ble sett og forsvant.
Årets er 1893 og etter en hard intern kamp mellom flere amerikanske byer, var det Chicago som fikk æren av å arrangere verdensutstillinga som skulle følge opp suksessen Paris hadde opplevd noen år tidligere – en suksess som blei krona med Eiffeltårnet som den dag i dag står som et symbol på suksessen.
I utgangspunktet skulle man kanskje ikke tro at historia om ei utstilling arrangert for over 120 år siden kunne fenge en leser i 2016, men det gjør den altså. Mye, eller alt, av æren for det skal tilfalle Larson som har gjort et enormt researcharbeid og greid å levendegjøre personene, konfliktene og arbeidet som lå bak det som til slutt en stor publikumssuksess med flere hundre tusen tilskuere på de beste dagene. Hovedpersonen bak utstillinga, arkitekt Daniel Hudson Burnham, føler vi at vi blir svært kjent med på godt og ondt – det sier mye om Larsons mesterskap når det gjelder å gi liv til historiske personer.
H.H. Holmes – en av historiens grusomste seriemordere.
Samtidig som verdensutstillinga blei planlagt og gikk av stabelen, inntok legen Herbert Webster Mudgett alias H.H. Holmes Chicago. Han var et på alle måter ondt menneske – en psykopat, og som så ofte med de med den diagnosen, en sjarmerende sådan. Hva han enn foretok seg så gjorde han det med uhederlige hensikter, men i lange perioder så kom han seg unna med det. Årsaken var at han planla alt meget nøye og at han var en smart og intelligent djevel. Larson greier på et flott vis å gi dette uhyret liv, men han pakker ikke inn uhyrlighetene han stod bak på noe vis heller.
Ferris Wheel – Chicagos svar på Eiffeltårnet i Paris.
Det enorme Ferris Wheel – som ironisk blei kalt pariserhjul – blei Chicagos svar på Eiffeltårnet. Det blei en enorm suksess etter hvert, men i motsetning til Eiffeltårnet så har det ikke blitt stående. Alt i The White City brant ned eller blei revet og nå er det bare minner og bilder igjen etter dette store evenementet som opptok "alle" da det pågikk i 1893.
Erik Larson har skrevet noe som minner mistenkelig på et mesterverk. Han har makta på et høyst personlig vis å sette sammen disse to historiene – H.H. Holmes og flere av hans ofre var også innom verdensutstillinga – og han gir oss via denne dokumentarromanen innblikk i en epoke og i hendelser vi ikke ante vi var opptatt av.
Erik Larson
Djevelen i den hvite byen
Font Forlag
