Kvartetten Dinosaur med trompeteren Laura Jurd i spissen er kanskje det aller mest spennende bandet som finnes på den spennende unge jazzscena i England. Her kommer det nok et bevis på det.
Til tross for at trompeteren, komponisten og bandlederen Laura Jurd fortsatt befinner seg på den «rette» sida av 30-års streken, så har hun holdt bandet Dinosaur i gang i ti år. Helt siden hun begynte sine jazzstudier i London som tenåring har hun holdt styrt Dinosaur i stadig nye retninger og «To the Earth» er det som av mange kalles supergruppas tredje album.
Helt fra unnfangelsen har bandet bestått av Conor Chaplin på bass, Corrie Dick på trommer og Jurds ektemann Elliot Galvin på tangenter. Det er dagens underdrivelse å kalle kvartetten samspilt og med den tryggheten de har til og på hverandre, så utfordrere de hverandre uten stans. Det gjør at musikken er i konstant utvikling også ved denne korsveien der Dinosaur møter oss i en mer akustisk utgave enn tidligere.
Bortsett fra Billy Strayhorns «Absinthe» og avslutningslåta «For One», som er en kollektiv ekskursjon, så har Jurd skrevet all musikken. Jovisst går det an å høre spor av inspirasjonskilder som Lester Bowie, Miles Davis og Kenny Wheeler i trompetspillet til Jurd, som også trakterer tenor- og flygelhorn, og når hun trekker fram legender som Duke Ellington, Charles Mingus og nevnte Miles og ikke minst den norske trioen Moskus, befolka av Fredrik Luhr Dietrichson, Hans Hulbækmo og Anja Lauvdal, som ledestjerner når det gjelder den musikalske retninga, så skjønner man raskt at man befinner seg i herlige grenseland.
Jurd sier også at hennes referanser inneholder alt fra folk, via det hun kaller song-writing, Stravinsky-inspirert harmonikk til bruk av analoge synther og groover som loopes. Det skal ikke all verdens fantasi til for å skjønne at ei slik musikalsk stuing blir noe helt for seg sjøl og det ligger tjukt utenpå de fire at de fortsatt stortrives sammen.
Her hjemme har vi hørt Jurd som gjest i Hanna Paulsbergs band og, som det står i presseskrivet, så har hun spilt på de ikoniske festivalene North Sea, Molde og Montreal. Når verden forhåpentligvis nærmer seg en vaterliknende tilstand igjen så bør de fleste scener stå åpne for Laura Jurd og Dinosaur. Det de leverer er nemlig både originalt og veldig bra – en uslåelig miks spør du meg.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
To the Earth
Edition Records/Border Music
