Trioen Ember møter jeg for første gang, men når jeg vet at trommeslageren Vincent Sperrazza har jobba mye med vår egen Brooklyn-beboer Eivind Opsvik, så mer enn aner jeg at det er saker på gang.
Det var altså med Sperrazzas band «Apocryphal», der Opsvik spiller/spilte bass, at jeg hørte trommeslageren i denne trioen for rundt fem år siden. Det har garantert ikke vært stille rundt han siden den gang, men jeg har altså ikke «møtt» han siden plata med hans eget band, «Hide Ye Idols», inntok heimen.
Med bandet Ember, som har eksistert som enhet siden 2017, og som her viser seg fram for tredje gang på skivefronten, bekrefter Sperrazza hvilken spennende, lyttende og innovativ musikant han er.
De to andre i Ember, en usedvanlig kollektiv kohort, er Caleb Wheeler Curtis på stritch – en straight altsaksofon som Rahsaan Rolland Kirk først viste verden – trompet og trompet med saksofonmunnstykke og Noah Garabedian på bass – to helt nye stemmer for meg. Et akkordfritt samfunn med andre ord og der stortrives åpenbart de tre.
De møttes i det usedvanlig spennende miljøet som finnes i Brooklyn og skjønte raskt at de hadde mye å snakke om både verbalt og musikalsk. Det har her gitt seg utslag i et flott, åpent, lyttende og høyst personlig univers der alle har bidratt med komposisjoner – samt en fri improvisasjon.
Musikerne befinner seg på et høyt nivå, men tilliten dem i mellom som gjør at de tør å ta sjanser og hele tida lander lander fjellstøtt, er det som skinner gjennom som det viktigste fundamentet for musikken som blir skapt som har røtter i alt fra bop, via impro til rhythm and blues.
Ember er enkelt og greit et nytt bekjentskap som frister veldig til nye møter.
«August in March»
Imani Records/emberband.com