Ingebrigt Håker Flaten har gjennom snart 30 år vært en sentral skikkelse i norsk og internasjonal jazz. Gjennom dette bestillingsverket til Vossajazz i fjor går han gjennom reisa så langt – og for ei reise det har vært.

Oppdal har en del store sønner – et par av dem har Håker til etternavn. Den ene er et alpinikon, den andre er en musikant som har satt og som fortsetter å sette voldsomme spor hvor han enn befinner seg.

I løpet av sine 50 år på Tellus har musikanten av de to virka og bodd over store deler av jordkloden. Uansett hvor eller med hvem man har gått seg på Ingo, blant venner, så har det vært noe unikt, noe kompromissløst og noe svært så energisk over det han har levert.

Etter et års utsettelse var det endelig klart for premiere på Håker Flatens tingingsverk til Vossajazz i slutten av september. Der er det dessverre noen år siden jeg har vært, men konsertversjonen, innspilt live i studio i Oslo i mars i år, er definitivt ei bra erstatning.

De seks stoppestedene, som alle har vært viktige meldeposter og læresteder for Håker Flaten, er Austin, Texas, Trondheim, Oppdal, Chicago, Mexico City og Amsterdam. Hvorfor akkurat disse stedene er valgt kan man lese mer om i Martin Eia-Revheims ypperlige tekst som er en del av fonogrammet.

Med et reisefølge bestående av Oscar Grönberg på tangenter, Oddrun Lilja Jonsdottir på gitar, Eivind Nordset Lønning på trompet, Veslemøy Narvesen og Olaf Olsen på trommer og perkusjon, Atle Nymo på klarinetter og tenorsaksofon og Mette Rasmussen på altsaksofon, så tar Håker Flaten oss med på ei heftig, flott og inspirerende rundreise.

Musikalsk har dette blitt et slags tverrsnitt av hvem bass-sjef Ingebrigt Håker Flaten har vært og vokst frem til å bli. Det betyr at han har henta impulser fra det meste av den moderne jazzhistoria, rockespor er det også mulig å finne pluss inspirasjon fra folkemusikk fra ymse verdenshjørner.

Alle de involverte har skjønt intensjonene til Ingo og blir med på å lage “(Exit) Knarr” til et verk som vil bli stående, og forhåpentligvis spilt live, mye også i åra som kommer. Her i heimen kommer i alle fall studioversjonen til å bli plukka frem både titt og ofte. Dette er nemlig beintøffe og høyst personlige saker!