Og felene dei let!

Hardingfelespillerne Annbjørg Lien og Benedicte Maurseth både tar vare på en viktig og stolt tradisjon samtidig som de viderefører den på et fantastisk flott vis.

Annbjørg Lien er endelig tilbake.

 

Benedicte Maurseth er en viderefører av sjeldent kaliber.

Hvor vi enn snur og vender oss i det musikalske landskapet her til lands, så skjer det veldig mye spennende og ikke minst innovativt. Folkemusikere er ikke bare det lenger de heller og Annbjørg Lien (50) og Benedicte Maurseth (39) er ikke overraskende to strålende representanter for nye dører som åpnes.

Annbjørg Lien har i flere tiår vært en av de viktigste “talskvinnene” for å gi folkemusikken nye klær samtidig som tradisjonen har blitt tatt godt og respektfullt vare på. De siste åra har det vært altfor stille fra henne og forklaringa er at hun har hatt store problemer med hørselen. Ved hjelp av moderne implantatteknikk og flinke leger har hun sakte, men sikkert fått orden på mange av problemene hvis jeg har skjønt det riktig. Det “feirer” hun med sitt første visittkort på mange år og det er nok en bekreftelse på hvilken stor kunstner hun er.

Lien er bosatt i Kristiansand – ikke langt fra Setesdalen. Det er derfra hun har henta inspirasjon til det musikalske landskapet hun har skapt her. Når hun så har invitert med seg Per Elias Drabløs (elbass), Knut Nesheim Kvifte (perkusjon, trommer og vibrafon), Tellef Kvifte (sekkepipe og fløyte), Jan Inge Nilsen (trommer), Bjørn Ole Rasch (tangenter, arrangør og produsent), Knut Reiersrud (allehånde strengeinstrumenter og munnspill), Roger Tallroth (strengeinstrumenter) og Mathilde Grooss Viddal (bassklarinett), så skal det ikke mye fantasi til for å kunne legge sammen at “Janus” har blitt alt annet en en tradisjonell folkemusikkekskursjon.

Jovisst er det mye folkemusikk i fundamentet til Lien og musikken hennes og hun behandler utgangspunktet med stor respekt samtidig som hun tar det videre i nye himmelretninger. Her er det mye rock, pop og jazz i den schwære gryta også og dessuten synger Lien fint også både på norsk og engelsk på et par av låtene.

“Janus” har blitt nok et flott bevis på at folkemusikk skal utvikles og tas videre for at den ikke skal størkne og heldigvis er Annbjørg Lien på plass igjen til å spille den rolla hun definitivt egner seg usedvanlig bra til.

Lien er på ingen måte aleine i dette miljøet som vil løfte folkemusikken i nye retninger. Nils Økland, Erlend Viken og Sigrid Moldestad er tre andre felespillere som har gjort og gjør en flott jobb i så henseende og Benedicte Maurseth kommer nå med nok en stadfestelse på at hun hører hjemme i dette sjefsskiktet også.

Maurseth er en felespiller som også har hardingfeletradisjonen innabords, men som sammen med kjernetrioen bestående av Mats Eilertsen på bass og elektronikk og Håkon Mørch Stene på vibrafon, marimba, perkusjon, strømgitar og elektronikk tar den originale musikken, men solid rotfesta i tradisjonen, til steder verken musikken eller vi visste fantes.

Det Maurseth & co – gjester som Jørgen Træen, Rolf-Erik Nystrøm, Stein Urheim, noen reindsyr, humler og litt rennende vann dukker også opp – gir oss er vanskelig å sette i bås. Ikke er det nødvendig heller. Det er enkelt og greit spennende og unik musikk skapt av noen framifrå musikanter. Holder lenge for meg det.

Annbjørg Lien og Benedicte Maurseth er to viktige musikanter som bekrefter det nok en gang med to flotte visittkort.

Annbjørg Lien
«Janus»
Heilo/Musikkoperatørene

 

Benedicte Maurseth
«Hárr»
Hubro/Musikkoperatørene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg