Den danske gitaristen og komponisten Mark Solborg har gjennom Tungemål-prosjekt gitt oss flere innfallsvinkler til hvordan unik musikk kan skapes. Årets utgave er den aller mest spennende så langt.
Mark Solborg (52) har fascinert meg i mange år og gjort meg stadig mer nysgjerrig på hvor hans veier går videre. De seineste åra har det vært hans Tungemål-ekskursjoner som har ført til at han støtt og stadig har
fått min oppmerksomhet. Første runde var med sologitar, mens han i neste omgang hadde invitert med seg treblåserne Lars Greve og Francesco Bigoni og pianisten Simon Toldam.
Det virker som om Solborg hele tida er ute etter å invitere stadig nye musikanter for å sjekke ut hvor det vil føre hans musikalske ideer.
Ny kvartett
Denne gangen har Toldam blitt overført fra den forrige
lagoppstillinga, mens den portugisisk/svenke trompeteren Susana Santos Silva og den norske, men Spania-bosatte perkusjonisten Ingar Zach er nye bidragsytere.
Med utgansgpunkt i åtte Solborg-komposisjoner og en felles, minus Zach, unnfagnga utflukt til slutt, blir vi invitert inn i usedvanlig spennende samtaler der fire høyst personlige stemmer snakker med og til hverandre.
Her har alle masse tid og rom og viser oss usedvanlige lytte- og solistiske egenskaper. Musikken, med sitt tydelige kammeraktige preg, flyter sakte fremover, oppover og utover og lar oss på den andre sida få alle muligheter til å synke ned i den og dermed få bli med på ferden.
Vi har med fire høyst personlige uttrykk å gjøre som til sammen har blitt et unikt felles-språk.
Mark Solborg, som i tillegg til gitar også trakterer elektronikk, har enkelt og greit med svært god hjelp, tatt sine visjoner til et nytt og veldig fascinerende sted.
«Tungemål: Confluencia»
ILK Music/ilkmusic.com
