Det var Pat Metheny som utbrøt det etter å ha spilt med Paal Nilssen-Love i Molde sammen med Arild Andersen på begynnelsen av 2000-tallet. Her kommer det fire bekreftelser på hvorfor PNL nyter så stor og velfortjent anerkjennelse.

Jeg har hatt gleden av å følge Paal Nilssen-Love (48) og hans musikk i rundt 30 år. Jeg har vært fascinert fra starten og er om mulig enda mer fascinert nå. Hvorfor? det virker som om Nilssen-Loves oppkomme av ideer, pågangsmot, kreativitet og usedvanlige energi ikke har noen grenser. Han turnerer ustoppelig verden rundt, han er fullstendig kompromissløs, han etablerer nye band og han slutter aldri å overraske.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

På sett og vis så var det sammen med mentor og impro-retningsgiver Frode Gjerstad det hele starta hjemme i Stavanger for Nilssen-Loves del. De har holdt kontakten hele veien siden tenåringen Paal så impro-lyset og de gjør det heldigvis fortsatt. En maidag i 2021 møttes Gjerstad med sin altsaksofon, fløyte og klarinett, trekkspiller Kalle Moberg og Nilssen-Love på et unikt gong-oppsett i Gamle Aker kirke i Oslo.

I løpet av 49 minutter, i et strekk, føres det samtaler som aldri har blitt ført før og som aldri kommer til å bli ført igjen. Det er åpent, fritt, kompromissløst og med ei retning som har vært staka ut i flere tiår.

I september samme år møttes et av Nilssen-Loves hovedprosjekt de seineste åra, Large Unit, også i Oslo. Det har ført til to skiver – to alen av samme slag. All musikken er med Nilssen-Loves bumerke på seg og her skal ingen være glemt, men alle nevnt: Kristoffer Berre Alberts (alt-, tenor- og barytonsaksofon), Celio de Carvalho (perkusjon), Ketil Gutvik (gitar), Klaus Ellerhusen Holm (klarinett, alt- og barytonsaksofon), Per Åke Holmlander (tuba), Tommi Keränen (elektronikk), Lotte Krüger (harpe), Richard Köster (trompet), Marthe Lea (blikkfløyte og tenorsaksofon), Kalle Moberg (trekkspill), Jon Rune Strøm (bass), Christian Meaas Svendsen (bass), Andreas Wildhagen (trommer og perkusjon), Mats Äleklint (trombone) og sjefen sjøl på trommer, perkusjon, gonger og cymbaler.

Alt er spilt inn live i studio, bortsett fra elektronikken og harpa som er overdubba i etterkant. Large Unit er en kohort som har fått utvikle seg over tid og som det er ei retning i, på og ved som det har vært veldig spennende å følge.

Løst og fritt, javel, men samtidig ofte strukturert og melodisk på et høyst personlig vis. Lydlandskapene Large Unit skaper kan ikke sammenliknes med noe annet. Her er det kollektive improvisasjoner, her er det passasjer som er arrangerte, her er det soloutflukter fra strålende solister – stort sett Large Unit på et nytt og spennende sted i organismens utvikling.

Så er det Paal Nilssen-Love Circus – et ferskt band i sammenlikning med Large Unit. Her får vi møte PNL i en ganske så annen setting og med ei totalt annerledes besetning: Signe Emmeluth på altsaksofon, Thomas Johansson på trompet, Oddrun Lilja på gitar, Kalle Moberg på trekkspill, Christian Meaas Svendsen på både akustisk og elektrisk bass og ikke minst vokalisten Julianna Venter – ei totalt annerledes stemme, bokstavelig talt.

Tøft, utadvendt, morsomt, men sjølsagt høyst personlig og ikke minst kompromissløst som alltid i et mer låtbasert univers enn med Large Unit .

Paal Nilssen-Love, som må være en av the hardest working men in jazz business – når hviler han, forresten?, har hatt og har ei strålende karriere. Han er som sagt kompromissløs, han er en initiativtaker, han er en unik bandleder og han er en trommeslager og perkusjonist i verdensklasse innenfor det uttrykket han har valgt å dedikere livet sitt.