Trompeteren Gunnar Halle har i stadig flere glimt vist oss hvilken strålende instrumentalist han er. På «Halles Planet» tar han nok et nytt steg.

Det er mulig det er et litt billig ordspill det der med hele Halle, men det får passere. Det jeg mener er at vi stadig større grad for å oppleve den komplette trompeteren, komponisten og bandlederen Gunnar Halle.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter ti år med studier og masse jobb med en rekke av Danmarks største jazznavn i København, satte Halle kursen hjemover igjen i 2007. Sakte, men sikkert begynner vi også her hjemme å innse hvilken kapasitet vi har blant oss og hippere enn her tror jeg aldri jeg har opplevd Gunnar Halle.

I sommer hadde jeg gleden av å oppleve Halle i tett samspill – trompet mot trompet – med ikonet Palle Mikkelborg i Pierre Dørges New Jungle Orchestra i Halles gamle «hjemby» København. Halle sto på ingen måte med lua – les trompeten – i hånda og det hadde han da heller ingen grunn til. Han befinner seg nemlig på det samme nivået som Mikkelborg og har etter hvert også skapt sin egen sound – som Mikkelborg.

På denne utenomjordiske utflukten med et band bestående av de to trommeslagerne Knut Finsrud – nok en nordmann som har bosatt seg i Danmark – og Wetle Holte, den svenske bassisten Putte Johander og den danske gitaristen Stephan Sieben, blir vi først tatt med en heftig rocka ekskursjon med masse trøkk. Senere roer det hele seg noe ned og de musikalske landskapene blir åpnere, men groovene er fortsatt veldig på plass og sørger for en herlig intensitet i uttrykket.

Trompeteren Gunnar Halle har så avgjort etablert seg i den samme ligaen som sine landsmenn Mathias Eick, Arve Henriksen og Nils Petter Molvær. Det er så tøft, hipt og personlig det Gunnar Halle og musikken hans holder på med nå at det er bare å åpne de store scenene for han – klubber som festivaler.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.