Den norske improtrioen Parallax har på sin tredje utgivelse tatt et nytt og viktig steg.
Parallax fører oppbyggelige samtaler.
La det være sagt med en gang: dette er ikke bandet og musikken du inviterer svigermor på juleselskap til. Da skal enten svigermor være enten særdeles åpen for nye og spesielle inntrykk eller så skal du ha et ønske om at hun skal forlate selskapet relativt raskt. Det Parallax gir oss på “Den tredje dagen” er nemlig, som det het i NRK om programmet “I objektivet”, for spesielt interesserte.
Når det er rydda unna veien, så er det veldig mye spennende og unikt å finne på den tredje utgivelsen til trioen som har eksistert siden 2008. Først kom gitaristen Are Lothe Kolbeinsen og trommeslageren og perkusjonisten Ulrik Ibsen Thorsrud, som også spiller sag må vite, i en fri duosetting. De fant hverandre umiddelbart, men skjønte samtidig raskt at de ville ha med ei stemme til og da var veien kort til trompeteren, og perkusjonisten, Stian Omenås. De to første skivene, “Live in the UK” og “Krutthuset”, var frittimproviserte ekskursjoner, men denne gangen hadde bestemt seg for å ta ei ny retning.
Rob Waring, til høyre, har gitt Parallax et solid løft.
Eller ny og ny fru Blom. Musikken er fortsatt svært åpen, fri og søkende. “Låtene” er kollektivt unnfanga, men produsent og medkomponist og medarrangør Rob Waring har likevel vært med på å gi både bandet og musikken noe helt nytt.
Det Parallax evner å gi oss er et uttrykk som henter like mye fra improverdenen som fra samtidsmusikalske idealer. Det er samtaler mellom likeverdige musikanter som tar både de tre, musikken og oss som lytter til nye steder. Det er ikke “lett” musikk å gå inn i, men det dynamiske uttrykket er ofte så besnærende at man blir dratt inn i det spennende universet og lett blir “fanga”.
Parallax gir oss noe vi ikke visste vi trengte – svigermor også kanskje?
Parallax
Den tredje dagen
NORCD/Musikkoperatørene