Et nytt univers

Komponisten Ståle Kleiberg og plateselskapet 2L har invitert meg inn i et nytt univers. Det er jeg svært takknemlig for.

Ståle Kleiberg har skrevet vakker og meningsfull musikk.

For de av dere som kjenner til mine musikalske vandringer og preferanser, kommer nok denne omtalen noe overraskende. Grunnen til at den har fatta min interesse er at jeg vet at plateselskapet 2L alltid står for kvalitet – både musikalsk og ikke minst lydmessig. Antallet ganger de har vært Grammy-nominert har jeg mista tallet på – det forteller mye om hvilket nivå de befinner seg på (ikke at jeg har mista tallet, men det store antallet nominasjoner, må vite).

Nok en gang er det en lydproduksjon av en annen verden vi får gleden av. Morten Lindberg har igjen sittet ved spakene, denne gangen i Olavshallen i Trondheim og det er en klarhet og dybde i lyden som man sjelden får oppleve.

Og så er det musikken da! Ståle Kleiberg (58) har til nå bare vært et navn jeg har lest om, men ikke hørt. Det til tross for at dette er hans åttende album. Synd for meg sjølsagt – spesielt basert på hva jeg blir servert med "Mass for Modern Man".

Kleiberg har en omfattende produksjon bak seg som komponist og verk i oratorie- og operasjangeren har en fremtredende plass. "Mass for Modern Man" føyer seg inn i den rekka og det er opprinnelig et bestillingsverk fra Münchner Dommusik. De ville ha ei konsertmesse for kor, orkester og to solister. Det har de fått og Kleiberg bestemte seg raskt for at det måtte bli et verk med blikket på vår egen tid, men med klare bånd til tradisjonen.

Kleiberg ba den engelske forfatteren Jessica Gordon skrive tre tekster – tekster som alle skulle ha tap som tematikk på et eller annet vis. De handler om mennesker som har mista meningen med livet. De tre solistsatsene handler altså både om konkrete tap og tap av eksistensiell mening – i tillegg gir Kleiberg oss fem satser basert på tekstene i de faste messeleddene: ""Kyrie eleison", "Gloria", "Credo", "Sanctus" og "Agnus Dei"

Med Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Vokalensemble under ledelse av dirigenten Eivind Gullberg Jensen og solistene Mari Eriksmoen (sopran) og Johannes Weisser (baryton), blir vi servert musikk som spenner fra det tette og intime til det voldsomme og der de dynamiske virkemidlene blir brukt på et fantastisk flott vis.

Kleiberg er åpenbart en musikalsk historieforteller av rang. Han får frem dramaet, lidelsene, håpet og alle aspekter som er forbundet med tap – sjølsagt med strålende hjelp av ypperlige medhjelpere fra meget proffe trønderske kor og orkester. En annerledes, flott og sterk opplevelse for meg dette, men som Duke Ellington sa så finnes det bare to typer musikk: god og dårlig. "Mass for Modern Man" hører så avgjort med i den første kategorien.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Ståle Kleiberg

Mass for Modern Man

2L/Musikkoperatørene

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg