Sangeren Unni Løvlid er en folkemusiker som utvider grensene.
Unni Løvlid tar folkemusikken videre.
Ikke bare gjør Unni Løvlid (40) fra Hornindal i Sogn og Fjordane noe med musikken. Hun sørger også for at musikken gjør noe med oss som får gleden av å ta imot den. Det betyr at folkemusikksangeren med sin femte CD-utgivelse har oppnådd veldig mye.
Man skulle vel egentlig se for seg at veien fra Hornindal til Japan var ganske lang. Det er den jo sjølsagt også, men måten Løvlid & Co har makta å finne tangeringspunkt og nye spor mellom den norske folkemusikken og et japansk tradisjonsuttrykk, forteller oss at det kanskje ikke er så langt likevel.
Løvlid har vært fascinert av japonismen, som kom til Norge på slutten av 1800-tallet, lenge. Når hun så fikk muligheten til å dra til Japan for vel et år siden, sammen med bassisten Håkon Thelin, for å samarbeide med japanske musikere, så tok hun med seg masse norsk folkemusikk i bagasjen.
Kjente sanger som "Jeg lagde meg så silde", "Den fyrste tanken" og "Jeg går i tusind tanker" og mer ukjente materiale, samt et Jon Fosse-dikt som får tonefølge av det eldste kjente norske flerstemte musikkstykket, er bare noen av utgangspunktene for disse herlige ekskursjonene – unnfanga ved foten av Fujifjellet.
Sammen med Kaizan Harago på shakuhachi – en type fløyte – og Remi Miura på sho – en type gong – har Løvlid, som synger usannsynlig vakkert i tradisjonen mange kjenner fra Kirsten Bråten Berg, og Thelin skapt et ganske så nytt musikalsk univers. De som trodde norsk folkemusikk var noe som var opplest og vedtatt får med "Hymn" anledning til å oppleve at det faktisk ikke er tilfelle.
PS Dessuten mener jeg at Trump må avsettes så snart som mulig.
Unni Løvlid
Hymn
Heilo/Musikkoperatørne