Bandet Ballrogg har i løpet av sine rundt ti år gått gjennom flere faser. Med sin fjerde skive avslutter de nok et spennende kapittel.
Klaus Ellerhusen Holm, Ivar Grydeland og Roger Arntzen takker av på et flott vis.
Foto: Jørn Stenersen
Ballrogg begynte som duo med bassisten Roger Arntzen og klarinettisten og saksofonisten Klaus Ellerhusen Holm. Bandets to første skiver, "Ballrogg" og "Insomnia", fra 2008 og 2010 var med den besetninga. De musikalske idealene fra Jimmy Giufree og Eric Dolphy var svært sentrale i den perioden. Fra 2011 kom gitaristen, banjoisten og en hel del annet, Ivar Grydeland, med og med sin alternative country and western-måte å tenke musikk på, tok Ballrogg ei ny retning på albumene "Cabin Music" og nå med "Abaft the Beam". Fri kammermusikk med americana-impulser er en måte å forsøke å beskrive musikken på, men dekkende er det på ingen måte – Ballrogg er enkelt og greit……Ballrogg.
Grydeland har nå forlatt Ballrogg og blitt erstatta av en annen svært langt framskreden strengeutforsker, svenske David Stackenäs. Dette blir med andre ord en slags avskjedspresang fra Ballrogg med Grydeland og det er hyggelig å kunne melde at de seiler inn i solnedgangen med flagget til topps.
Musikken er spilt inn i The Green Room hos Morten Qvenild på Nesodden i 2014 og 2015 og er skrevet av Ellerhusen Holm. De knappe 40 minuttene byr på eleverte samtaler der de tre aldri spiller solist/komprolla – de glir sømløst inn og ut av hverandres linjer og ideer. Dette er tre musikanter som kjenner hverandre svært godt og som har ei felles retning når det gjelder å uttrykke seg.
Musikken er krevende, både for de involverte og for oss som lyttere, men de som er villig til å investere får mangedobbelt igjen. Musikken er vakker, den er søkende – den er enkelt og greit unik.
PS Dessuten mener jeg at Trump bør avsettes så snart som mulig.
Ballrogg
Abaft the Beam
Clean Feed Records/MusikkLosen