Det har ligget i korta ei stund, men nå er de delt ut: Steinar Raknes har laga noe som likner mistenkelig på et mesterverk sammen med noen av sine beste musikalske venner.
Steinar Raknes er en sjangerfri artist med stort internasjonalt snitt over seg.
Med det tredje skal det skje heter det jo. «Chasing the Real Things» er nemlig tredje cd ut i Stillhouse-universet til Raknes – Otrøyas store bassønn og etterhvert også vokalist i samme klasse. Helt fra han lanserte seg sjøl som vokalist med eget basskomp under Moldejazz for en hel del året siden, har denne sida av Raknes´ voldsomme talent skutt fart og gjennom utgivelsene «Stillhouse» fra 2012 og «Down South» fra 2016, innspilt i Argentina med lokale musikanter, har han klart og tydelig fortalt oss hvilken enorm bredde det er i hans uttrykk.
Stadig heftigere
Begge de nevnte utgivelsene holdt skyhøyt nivå. På debuten hadde han med seg blant andre Solveig Slettahjell og Unni Wilhelmsen til å skape et unikt americana-miljø og de to, pluss Ane Brun, er heldigvis invitert tilbake også denne gangen. Duettene de byr på skal ingen tvinge meg til å velge blant – vi snakker nemlig gåsehud hele veien og alle de tre fantastiske stemmene kler Raknes bortimot til perfeksjon, men på hvert sitt unike vis.
Når så festen blir krydra fra låt til låt med munnspillet til Willie Nelson-kompanjongen Mickey Raphael, saga (!) til Per Oddvar Johansen på «Sailing» – ja, akkurat den ja -, fela til Ola Kvernberg, tenorsaksofonen til kollegaen helt tilbake til The Core-tida, Kjetil Møster, og pumpeorgelet til Andreas Utnem, ja så har dette blitt en musikalsk godtepose av voldsomme dimensjoner.
Stemma og låtene
Raknes´ stemme og uttrykk har vært sammenlikna med en Bruce Springsteen fra Junaiten. Det unnslipper ikke Raknes denne gangen heller, men han gjør det med sin helt personlige tvist hele veien og både Raknes og vi på den andre sida lever veldig godt med det.
Som før så har Raknes miksa repertoaret med originallåter, sju i tallet denne gangen, og Julie Millers «All My Tears», «The Moon Is a Harsh Mistress» som Radka Toneff udødeliggjorde, Lee Hazlewood og Nancy Sinatras «These Boots Are Made for Walking», Gram Parsons «A Song for You», «Sailing» og Bob Dylans «Maggie´s Farm» og det har blitt til ei høytidsstund – intet mindre.
Steinar Raknes sin americana-verden har vært strålende tidligere også, men nå er det faktisk enda bedre. Åsom som det heter over there!
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Steinar Raknes
Chasing the Real Things
Reckless Records/Musikkoperatørene
