Jeg har hatt et avstandsforhold i mange år til Sol Heilo. Nå var det på høy tid vi gikk videre!
De gangene jeg har hatt mulighet til å tilbringe tid med Sol Heilos hovedbeskjeftigelse Katzenjammer, så har jeg kjent på at smilet raskt
har kommet på plass. I tillegg til herlig og utadvendt musikalitet på høyt nivå, så har det vært en joie de vivre, som det heter på godt
norsk, over uttrykket som har tatt umiddelbar bolig i meg.
Jeg har med andre ord hatt godfølelse for multiinstrumentalisten og vokalisten Sol Heilo ganske så lenge. Det som skjedde med henne her på den andre sida av jul da hun blei frastjålet tilhengeren med hele arsenalet sitt av instrumenter, gjorde ikke sympatien mindre.
Heldigvis fikk tyven kalde føtter og tilhengeren og ikke minst alle horna kom hjem igjen.
Ei indigo stjerne
Om dette soloalbumet, bestående av ti egenkomponerte låter, med en del assistanse fra stort sett David Alexander Burn, har blitt til som en slags klapp på skuldra til seg sjøl for at «katastrofen» med instrumentene blei unngått, vet jeg ikke, men den blå vinylen syder og
koker i alle fall av overskudd og livsbejaenhet. Det er også en bånn ærlig Sol Heilo vi møter som ikke legger skjul på at Livet – det med stor L – så avgjort har sine skyggesider også.
Sammen med et herlig lag medmusikanter, blant andre Knerten Kamfjord og Terje Kinn, blir vi invitert med inn i studio og får bli med på masse av den interessante musikalske småpraten før det blir telt opp.
Her snakker vi folk-, country- og andre Americana-impulser satt sammen til noe helt solsk og jeg stortrives enkelt og greit i hennes selskap.
Sol Heilo er en sjeldent vital, virtuos og livsbejaende musikant – hun spiller som en gud og hun synger strålende. Jeg stortrives sammen med henne og musikken hennes og jeg vet hvor jeg skal gå i platehylla når jeg trenger påfyll av smil, energi og andre saker forbundet med positivitet.
«Indigo Star»
Sol Heilo Music/solheilo.com
