Den canadiske gitaristen Gordon Grdina er både veldig bra og samtidig usedvanlig produktiv – fire skiver på ett år sier det meste om det. Her møter vi han både i ei unik solotapning og med et stort “arabisk” band med Marc Ribot som gjest.

Det er under et halvt år siden jeg “møtte” Gordon Grdina (45) for første gang – også den gangen i to tapninger: både solo og på kvartett. Det var så avgjort møter som frista til gjentakelse og det skulle altså ikke ta lang tid før mine bønner blei hørt og her dukker han opp i nok et soloformat og med et schwært band som henter sin inspirasjon fra arabisk og irakisk tradisjonsmusikk.

Haram, som det “arabiske” bandet heter, blei etablert allerede i 2008. Med hjelp fra kremen av storbyen Vancouvers jazzelite, samt musikere med røtter fra Arabia, blei det nå 11-manns store bandet med Grdina på oud pluss andre arabiske instrumenter som ney, darbuka og riq og arabisk sang traktert av musikanter som er født og oppvokst med tradisjonen, samt jazzmusikere på bass, trommer, klarinett, saksofon og to fioliner, et band som låter annerledes enn alt annet som har kommet min vei.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når så en av moderne musikks mest interessante gitarstemmer, Marc Ribot, med fartstid fra Tom Waits, Elvis Costello, Robert Plant, John Zorn og veldig mange andre banebrytere, er invitert til å legge sin umiskjennelige gitar på toppen av dette usedvanlige kollektivet, så har dette blitt en fest av sjelden karakter. Heftig og annerledes.

Et av de første møtene med Grdina i fjor høst var i solotapning, men da spilte han utelukkende oud. “Oddly Enough” er også solo, men i en helt annen versjon. Grdina har samarbeida med saksofonisten Tim Berne som over en periode på bortimot et år har skrevet sju låter for sologitar for Grdina.

Det vil være årets underdrivelse så langt å hevde at låtene og tolkningene hører hjemme i A4-kategorien. Til denne unike musikken fikk nemlig Grdina konstruert en ny gitar som kunne ta opp Midi-data, både akustisk og elektrisk, samtidig.

Det høres med andre ord ut som det er to gitarister som spiller her, men det er altså bare Grdina med hjelp av sin nye gitar og de spennende utgangspunktene til Berne som skaper noe helt spesielt.

Om disse to nye visittkortene fra Grdina er en bekreftelse på det jeg mer enn ante på slutten av fjoråret? Noe så vederstyggelig!