Nesten seks timer med tidligere uutgitt materiale med sjølvaste Joni Mitchell samla i en flott boks med ei 40 siders bok med masse unike bilder og ikke minst et langt og ganske så ferskt intervju med dronninga. Synes det er vanskelig å be om så mye mer jeg da.

For musikkelskere i mange generasjoner og uavhengig av sjangerpreferanser har Joni Mitchell, født Roberta Joan Anderson og med kraftige røtter i Modalen i Vestland og på Sømna i Nordland, vært en av de aller største. Både som låtskriver, lyriker – ja, det er lyrikk på høyt nivå hun har gitt oss gjennom hele karriera, gitarist, bandleder og som sanger har hun vært en inspirator, grensesprenger og intet mindre enn en unik artist.

Mitchell har jobba med “alle” som har betydd noe og alle har stått i kø for å jobbe med henne. Jeg har snakka med en annen norskætta gigant, Pat Metheny, om det utrolige samarbeidet de hadde med blant andre Don Alias. Michael Brecker, Lyle Mays og Jaco Pastorius, og han kunne sjølsagt bekrefte hvilken ære det var å jobbe med henne og at deres norske røtter var et stadig tilbakevendende tema.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Mye av Mitchells karriere er svært godt dokumentert. Den delen vi blir kjent med her, fra hun var 20 til hun runda 24, er det stort sett bare i ymse bootleg-utgivelser noen har fått høre hva hun drev med. Mitchell, som har vært ramma av sjukdom og vært ute av stand til å opptre de seineste åra, har visst at hun satt på et ganske så enormt arkivmateriale, men har vært i tvil om hun ville gi det ut.

For å ta rotta på bootleggene som dukka opp både her og der, bestemte hun seg heldigvis for at det var på høy tid å gi ut den “ekte” versjonen.

Og for en skatt det er vi blir servert! Alt er kun med Mitchell på enten gitar eller ukulele og vokal og vi får først møte henne som folkesanger: de første spora er fra et radiooppatk fra 1963 og er blant annet “House of the Rising Sun”, “Molly Malone” og “John Hardy”!

Det er veldig spennende å høre hvordan stemma til Mitchell har utvikla seg starten i 1963 – fra den lyse jentestemma til den vi har blitt vant til etter hvert. Veldig mange av opptakene er også fra konserter rundt om i USA og vi får høre Mitchells morsomme og ofte informative småprat mellom låtene – samtidig som hun stemmer gitaren.

Her får vi flere versjoner av de mest kjente “Both Sides Now” og “The Circle Game” og masse ukjent stoff – for meg i alle fall – som hennes første sang “Day After Day”. Vi merker godt hvor hun er på vei og hvorfor hun har blitt den giganten hun har blitt. Og forskjellen på en strømmetjeneste og den fysiske utgava med boka, intervjuet, bildene og det hele, er det vel sjelden man ser, hører og merker så godt som her.

Dette er med andre ord intet mindre enn ei skattekiste. Joni Mitchell har vært, er og kommer til å bli værende en av mine aller største favoritter – uansett sjanger og uttrykk. Jula og de neste åra kan bare komme – Joni Mitchell er nå komplett!

PS Nå gjenstår det bare å få fjerna Trump fra Det hvite hus. Jeg føler meg trygg på at Mitchell er enig med meg i det.