Mye har vært sagt og skrevet om gitaristen Mary Halvorson det siste tiåret – og det med rette. Her kommer hun med to visittkort som forteller oss hvor unik hun er både som komponist og gitarist.

Mary Halvorson (41) har på sitt unike vis markert seg kraftig med en tilnærming til både gitaren og musikken hun har skapt som ikke har likna på noe annet eller noen andres. Det er ikke hver dag det skjer og siden Pat Metheny, John Scofield og Bill Frisell fant sine egne stemmer og la lista skyhøyt for etterkommerne, så har de ikke akkurat stått i kø.

Det er sjølsagt ikke så veldig merkelig. Retningsgivere er ikke av slaget som dukker med jevne mellomrom, men når det gjaldt Halvorson så tok det ikke lang tid å skjønne at her var det noe helt spesielt i emning. Hun har jobba med viktige stemmer som Anthony Braxton, Jason Moran, Marc Ribot, John Zorn og vi har også opplevd henne på duo med Bill Frisell. Det mer enn antyder hvilken anerkjennelse hun nyter blant sine medmusikanter. Når hun også har vunnet DownBeats kritikeravstemning en rekke ganger og blitt tildelt MacArthurs «genistipend» så er det bare med på å understreke hennes heftige status.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Her møter vi henne både som gitarist og komponist og det i to ganske så forskjellige, men samtidig litt like settinger. På «Amaryllis» er det med en sekstett bestående av noen av New Yorks aller mest interessante undergroundere, Patricia Brennan på vibrafon, Nick Dunston på bass, Tomas Fujiwara på trommer, Jacob Garchik på trombone og Adam O´Farrill på trompet samt strykekvartetten The Mivos Quartet, pluss Halvorson sjøl på gitar må vite. De tolker seks av hennes nyskrevne komposisjoner. Melodisk, søkende, åpent, originalt, fritt og med solister i toppklasse – bare Halvorson-sounden på avslutningssporet «892 Teeth» er verdt inngangspengene.

«Belladonna» byr på fem andre Halvorson-komposisjoner og denne gangen er det sjefen «kun» sammen med strykekvartetten som stiller til start. Fiolinistene Maya Bennardo og Olivia De Prato, cellisten Tyler J. Borden og bratsjisten Victor Lowrie Tafoya har så avgjort skjønt Halvorsons intensjoner og kombinasjonen gitar, som sjølsagt er mye mer fremtredende her enn på «Amaryllis», og strykekvartett – ikke hverdagskost akkurat – klinger akkurat så unikt og spennende som det høres ut.

Mary Halvorson er en strålende gitarist og komponist med ei helt spesiell stemme. «Amaryllis» og «Belladonna» er kanskje de aller beste eksemplene på det til nå.