Det er vel slik for mange av oss at alle dager egentlig er en Bill Evans-dag, men når det dukker opp to nye live Resonance-utgivelser fra henholdsvis 1973 og 1979, så blir det en ekstra stor Bill Evans-dag. For en musikant!

Jeg var så heldig å få være flue på veggen da Bill Evans sjekka pianoet i Molde Kino før han spilte en av sine aller siste konserter. Det var i august 1980 – vel en måned seinere gikk han ut av tida, kun 51 år gammel.

Til tross for at det var en tydelig prega Bill Evans som satte seg på pianokrakken og behandla flygelet, som stage manager Reidar Aunan kan bekrefte at Evans mente “she looks beautiful” til tross for at det ikke var av hans foretrukne pianofabrikant, slik vi håpte mesteren ville behandle det. Han leverte en mesterlig konsert sammen med bassist Marc Johnson og trommeslager Joe LaBarbera. Jeg satt ved siden av 10 år gamle Anja Garbarek og hun sa ikke et ord i løpet av hele den to timer lange konserten. Etterpå skrøt jeg av henne og da kom det veslevoksent: “jeg vet at pappa synes det er fint at det er stille når han spiller, så da er jeg stille når andre spiller også”. Både pappa Jan og mamma Vigdis himla med øynene!

Nå har det fantastiske plateselskapet Resonance Records, som har spesialisert seg på å finne frem tidligere uutgitte konsertopptak, sette dem i topp lydmessig stand og lage utgivelser som blir fulgt av fantastiske “bøker” på 30 til 50 sider med ditto bildefølge, funnet frem til et par gullklumper med pianolyrikeren fremfor noen.

Med den samme trioen som i Molde blir vi tatt med på en konsert i Buenos Aires, Argentina, den 27. september 1979. Det er kjent Evans-repertoar som “Stella by Starlight”, “Theme from M*A*S*H”, “My Romance”, “Someday My Prince Will Come” og “Nardis” vi blir servert, og det begeistra publikummet i Teatro General San Martin får møte trioen, som mange regna som Evans´ beste sammen med det tidlige 60-tallets med Scott LaFaro og Paul Motian, i like bra slag som i Molde. Vi snakker piano- og triolyrikk på aller øverste nivå.

Buenos Aires var åpenbart et favorittsted for Evans. Den 24. juni 1973 gjesta han Teatro Gran Rex i den argentinske hovedstaden. Sammen med seg hadde han en annen besetning som var veldig bra og viktig for han i mange år, nemlig Eddie Gomez på bass og Marty Morell på trommer. “Emily”, “What Are You Doing the Rest of Your Life”, “T.T.T. (Twelve Tone Tune)”, “Waltz for Debby”, “My Foolish Heart” og nok en gang “My Romance” var noe av det som stod på programmet og igjen er det en Evans-trio i toppslag vi får møte. Interaksjonen mellom de tre er som alltid på et helt spesielt sted når geniet Evans leder an.

Selskapet Elemental Music er en nær slektning av Resonance Records. Det er de samme folka som driver begge selskapene og kvalitet befinner seg på samme høye hylle. I et års tid har dobbelt cden “Behind the Dikes”, med innspillinger fra Nederland i mars og november 1969, blitt liggende på ei hylle i heimen av uforståelige årsaker. Ankomsten av de to foregående var ei fin anledning til å plukke frem den også.

Trioen består også her av Gomez og Morell og på to av spora bidrar også Nederlands svar på KORK, Metropol Orkest, på sedvanlig og ypperlig vis. Også her følger det med ei strålende “bok” blant annet med intervjuer med Gomez, Morell og Vijay Iyer.

Dette er altså tre dobbelt cder med tidligere ukjent materiale fra mesteren Bill Evans. Større lyriker har ikke jazzen fostra verken før eller etter.