Sigrid Brennhaug har jeg hørt om i mange år, men bare såvidt hørt. Her platedebuterer hun under eget navn og du verden for noen flotte historier hun har å fortelle.

Brennhaug har av ymse grunner latt denne debuten vente på seg. Det er mulig de grunnene er gode, men basert på observasjonene og formidlingsevnen hennes på «Daga æ vil huske» har hun vært en bortimot skjult skatt altfor lenge.

Her snakker vi om et levd liv og evnen til å omsette det til livgivende fortellinger. Brennhaug kommer fra Hemnesberget i Nordland og det nordnorske er viktig både for henne og i henne. Det gjør at hun er en frodig og svært troverdig historieforteller.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Gitarist, produsent og medlåtskriver John-Kåre Hansen har utvilsomt vært viktig når det gjelder å bringe Brennhaug inn i et vise-, pop-, singer/songwriter- og jazzlandskap. Låtene kler den varme og inderlige stemma til Brennhaug på et flott vis og lar den få den plassen den fortjener – langt fremme i lydbildet.

Når de to så har invitert med seg et kremlag av nordnorske jazzmusikanter, Adrian Danielsen på tangenter, Roger Johansen på trommer og Christo Stangness på bass, så har det blitt skapt empatiske omgivelser som Brennhaug åpenbart stortrives i. Brennhaug synger på dialekt og det kler henne, tekstene og budskapet hennes bedre enn noe annet språk – garantert.

Nå inntar Sigrid Brennhaug plassen ved siden av Kari Bremnes i cd-hylla. De passer veldig godt sammen.

Jeg ser at Brennhaug runder 50 på søndag. Disse orda kan derfor være en liten bursdagspresang en smule på forhånd. Gratulerer med dagen og et flott viksittkort.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.