Erland Dahlen har bidratt på rundt 250 skiver blant annet med Madrugada og Nils Petter Molvær. Her møter vi han mutters aleine, men det høres definitivt ikke sånn ut.
Erland Dahlen (49) fra jazzmetropolen Ulefoss i Telemark, har satt sine tydelige, heftige og flotte spor i norsk musikkliv de seineste tiåra. Årsaken til at han både støtt og både stadig blir invitert med på å bidra til ymse musikalske ekskursjoner, er både det at han er en vanvittig bra trommeslager og perkusjonist og så skader det ikke at han er en hyggelig kar også.
I tillegg til å ha spilt den viktige sidemannrolla i alle mulige konstellasjoner i mange år, så har Dahlen også jobba mye med sine soloprosjekt siden før den første soloskiva, “Rolling Bomber”, kom i 2012. Siden har han gitt oss “Blossom Bells” og “Clocks” og med “Bones” så har han tenkt å avslutte denne serien. Hvorfor kan jeg ikke helt skjønne; det og han har nemlig aldri låt hippere, tøffere og mer unikt enn denne gangen.
Og la det være klart med en gang: dette er på ingen måte noen tradisjonell tromme- eller perkusjonsskive. Dette er nemlig instrumentparken Dahlen benytter seg av: Slingerland black gold duco drums, cymbells, blossom bells, hand bells, musical saw, xylophone, log drums, gongs, marbles on metal plate, frame drum, steel drums, concert toms, electronics, drum machines, drone boxes, mellotron, Moog grandmother, modular synth, dulcimer, guitars, vocal and sticks/mallets/bow on zithers. Som på LP-coveret er dette gjengitt på engelsk og det er like greit for denne musikken bør så avgjort finne veien langt utenfor våre grenser.
«Bones» blir kalt en minimalistisk symfoni av repeterende tema og motiver, men en symfoni som bruker så mange perkusive ressurser som mulig. Det er det ikke noe å si på og underveis er musikken så bildefremkallende som bare det. Det hele låter som seks komponerte låter fremført av schwært band med perkesjef gigante Erland Dahlen som maestro hele veien.
Det hadde vært vanvittig moro å høre dette live, men om det er fysisk mulig aner jeg ikke. Uansett har vi i alle fall denne formidable innspillinga å glede oss med og over. Erland Dahlen bekrefter nok en gang at han er en av de hippeste og mest visjonære perkegutta – uansett hvor på kloden vi leiter.
PS Nedtellinga er i gang, men det er likevel å håpe at noen eskorterer Trump ut av Det hvite hus før den 20. januar.
Bones
Hubro/Musikkoperatørene