Jan Eggum runder 70 i desember. Det gjør han garantert på eggumsk vis med stil og stor musikalsk feiring. Memoarboka passer også utmerka inn i markeringa av et unikt liv i musikkens tjeneste.
Jan Eggum (69 – enn så lenge) er en musiker, tekstforfatter, personlighet og ikke minst formidler som de aller fleste som har levd ei stund i dette landet har et forhold til. Jan Eggum er ikke en type man stiller seg likegyldig til liksom. Han har hatt evnen til å skrive låter som har betydd mye for mange generasjoner og han har helt siden han meldte seg til tjeneste på 70-tallet hatt evnen til å fornye seg samtidig som han har vært noe så inn i helvete produktiv.
Av mange grunner har jeg en iboende skepsis til folk som gjerne vil skrive sine memoarer – det er noe med sjølbildet som melder sin ankomst hos meg da – men i tilfellet Jan Eggum så synes jeg faktisk det er helt på sin plass. Han er blant de få som virkelig har noe å melde.
Ved hjelp av pennefører Geir Rakvaag, en av kongerikets aller mest kunnskapsrike, beste og mest etterrettelige musikkjournalister, forteller Eggum så vidt jeg kan skjønne den fulle og hele historia fra oppvekst i Laksevåg i Bergen som enebarn – noe som tydeligvis har vært med å prege han gjennom livet – til han i dag er bosatt i et slags vekselbruk i Bergen, Skien og Oslo.
Om det er den usminka og totale historia vi får vite? Jeg vil tippe at i Eggums liv, som i alle andres, så er det noen som vil komme med innsigelser, tolkninger og korrigeringer. Eggum har jo levd et relativt offentlig liv på mange vis, så det finnes sikkert mange med meninger, men her er det altså Eggums versjon vi får og den virker ærlig og oppriktig på meg.
Han legger ikke skjul på at han har levd et slags “alternativt” familieliv i en årrekke med et åpent forhold med sin første samboer gjennom 20 år. Han prøver heller ikke på noen måte å legge skjul på at han har hatt et alkoholforbruk som har vært på vei ut av kontroll heller. Begge deler skriver han om – boka er skrevet i jeg-form – på et usentimentalt og ærlig vis.
Boka, som er rikt illustrert med en bitte liten del av det samleren Eggum har tatt vare på opp gjennom åra, er delt inn i 70-80 korte kapitler som er både informative, av og til humoristiske og lettleste.
De som mener de “kan” sin Jan Eggum, vil få seg både en og to a-ha-opplevelser underveis. Undertegnede har i alle fått fått en bekreftelse på at evighetshjulet Jan Eggum både har hatt, har og kommer til å ha mye og stor innflytelse på det som skjer i norsk populærkultur – i alle fall den med substans.
