Nels Cline er i mine ører en av de aller mest spennende og allsidige gitaristene som finnes – på Tellus i alle fall.
Nels Cline (63) har vært en sentral skikkelse i amerikansk musikk helt siden 80-tallet. Likevel har han aldri fått den anerkjennelsen som samtidige som for eksempel Bill Frisell, Pat Metheny og John Scofield. I mi bok hører han hjemme i den samme ligaen og her kommer det to bekreftelser på det.
Cline trives i de fleste musikalske konstellasjoner og vi har møtt han som straight jazzgitarist, sammen med norske «frihetssøkere» som bandet Huntsville og som rocker i bandet Wilco der han fortsatt tjenestegjør.
The Nels Cline 4 består av bassisten Scott Colley, gitaristen Julian Lage og trommeslageren Tom Rainey. Det betyr ei herlig blanding av særs erfarne herrer i både straight og mer frilynt jazz med Colley og Rainey, samt ungt pågangsmot representert med Lage.
Med et repertoar med egne låter, samt Carla Bleys «Temporarily», tar de fire oss med på eleverte samtaler der de to ganske så forskjellige gitarstemmene både utfordrer og utfyller hverandre på et spennende vis. Her snakker vi moderne, melodisk jazz med frie flater innimellom som alle trives med å flyte inn og ut av. Møtet mellom Cline og Lage er også et gitaristisk høydepunkt av sjelden kvalitet.
Blant de mange platene som har blitt liggende i marinade lenge her i heimen, er Clines «Lovers». Dette er i alle fall ei fin anledning til å plukke den fram og den har tålt marinaden på strålende vis. Dette er nemlig tidløs musikk.
I 25 år har Cline hatt en drøm om å spille inn standardlåter samt eget materiale i samme gate med stort orkester. Han hadde også som ambisjon å skrive arrangementene sjøl, men skjønte raskt at det blei for mye å gape over. Trompeteren Michael Leonhart var mer enn villig til å ta på seg den oppgava og han har gjort en kjempejobb og skrevet virkelig originale arrangement.
Med låter som «Glad to Be Unhappy», «Beautiful Love», «Secret Love», «I Have Dreamed», «Why Was I Born?» og «Invitation», har Cline, Leonhart og produsent David Breskin gitt oss 18 låter over to cder som viser oss hvilken tradisjonsbærer Nels Cline også er.
Dette var ei plate Cline veldig gjerne ville at han store forbilde Jim Hall skulle få høre. Skjebnen ville det slik at Hall forlot tida dagen før innspillinga var ferdig, så den får heller bli en forlengelse og en hyllest av legenden Hall.
Nels Cline er definitivt en av klodens aller mest allsidige, smakfulle og interessante gitarister – bevisene står i kø på disse to utgivelsene.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Currents, Constellations
Blue Note/Universal
Lovers
Blue Note/Universal
