Stemmekunstneren, og mye mer, Elin Rosseland og trompeteren, og mye mer, Torgrim Sollid, har på mange vis vært med å prege norsk jazzliv i mange tiår. Her kommer det to strålende eksempler på at det har de ikke tenkt å slutte med.

Elin Rosseland Kvintett og Meson – gir oss to strålende musikalske visittkort. Foto: Tore Sætre

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

De to har et langt og fruktbart samarbeid lenge, ikke minst i Søyr-universet, og heldigvis har begge to også blitt satt stor pris på med Buddy-priser – norsk jazz ́ høyeste utmerkelse. Begge er modne kunstnere, men viser oss med disse visittkortene at nysgjerrigheten og evnen og viljen til aldri å stoppe fortsatt er til stede i fullt monn.

Rosseland møter vi først i kvartettsammenheng med sin musikalske sjelsfrende nummer en, Johannes Eick på bass, Helge Lien på piano og Knut Aalefjær på trommer. Den første låta er henta fra en konsert på Victoria i Oslo, resten er gjort i studio like før jul i fjor.

Rosseland har skrevet all musikken og tekstene. Det meste av det vokalen er forresten ordløst, men som alltid når Rosseland er i aksjon, så er det aldri meningsløst. Musikken er vakker, melodisk, søkende og åpen der de tre framifrå herrene hele tida vet hvor Rosseland vil. Og dit går de sammen.

Om Rosseland synger med tekst, ordløst eller benytter elektronikk på et usedvanlig smakfullt vis, så forteller hun oss at hun er en av de aller viktigste og mest spennende stemmene som finnes i den norske og europeiske vokalfaunaen.

Da nestor Torgrim Sollid skulle sette sammen et nytt band her om året, så tipper jeg at Elin Rosseland var den første han tenkte på bare måtte være med. De to har frembrakt usedvanlig mye vakker og unik musikk opp gjennom åra og med Meson har de gjort det nok en gang. Sammen med seg har de Torgrims datter Ingeborg Gravem Sollid på stemme og Andreas Wildhagen på trommer.

Da de tre andre lurte på hva de skulle gjøre da de inntok studio, så var instruksjonen fra mester Sollid enkel og klar: lytt. Skjer det noe, så flott, Skjer det ikke, så gjør det heller ikke noe.

Noen minutter etter at lyttinga og musikken var i gang, så skjønte både Sollid og de tre andre at det skjedde noe. Det sjefen kaller intuisjonsmusikk – noen kaller det gjerne impro – førte gjennom fantastiske samtaler til sju «låter» med titler som «Jøss! Er det deg? Kom inn!», «Må danse litt i smug» og «Det var ikke meningen å forstyrre deg» – musikk ingen av oss noen gang har vært i nærheten av å ha opplevd tidligere. Flott, annerledes, spennende og intet mindre enn unikt.

Om noen uker står de fire på scena for første gang under Moldejazz. Det kommer høyst sannsynlig til å bli unikt det også – og totalt annerledes enn det vi har fått møte på plata.

Elin Rosseland og Torgrim Sollid bekrefter med disse to innspillingene hvilke bautaer og innovatører de er.