Fessor er intet mindre enn et dansk jazzikon. Han reagerer sikkert hvis han blir tiltalt som Ole Lindgreen også. Kjært barn har som kjent mange navn.

Ole Lindgreen, i Danmark og i store deler av jazzverdenen bare kjent som Fessor, har rukket å bli 83 år. Han har rukket svært mye mer også i løpet av de godt og vel 60 årene han har vært en aktiv og svært ettertrakta trombonist og bandleder.

Det er ekstra hyggelig å slå fast at Fessor til tross for at han har blitt godt voksen ikke har lagt verken bindersen eller musikken på hylla. Etter en del sjukdom er han heldigvis tilbake for fullt – noe hans låt og tittelsporet “Glad to Be Here” er med på å understreke.

Rundt 40 plater har det blitt fra Fessors trombone og diverse band som Big City Band, Nulle og Verdensorkesteret. Jeg skal ikke skryte på meg voldsomt inngående kjennskap til herrens gjøren og laden, men at trad- og mainstream-uttrykket har ligget solid innplanta i hans DNA store deler av tida, føler jeg meg ganske så overbevist om.

Uansett så er hans ferske visittkort, innspilt i hans hjem for anledninga omdøpt til Little Yellow House Studio delvis i 2019 og delvis i fjor, en solid manifestasjon av hva det mange kaller “ekte jazz” er. Sammen med et fremragende og stilsikkert band med “ungkalvene” Jakob Dinesen på på tenorsaksofon, Peter Marott på trompet og flygelhorn, Marko Martinovic på piano, Jens Sølund på bass, Chris Tanner på klarinett og Morten Ærø på trommer, så byr på Fessor på et hardtswingende, ekte og uforfalska møte med blant annet klassiske Ellington-, Roy Eldridge- og James P. Johnson-komposisjoner, samt noe egetskrevet materiale.

Dette er musikk som har en soleklar leveregel: den skal swinge. Og jeg lover at her swinger det fra første til siste takt. Fessor er det beste jeg har smakt av godt lagret dansk på svært lang tid.