Sjøl om jeg ofte lar meg begeistre av musikk, så er det sjelden jeg tar i bruk ord som mesterverk. Nå gjør jeg det uten blygsel og grunnen er enkelt og greit at Ola Kvernberg nå befinner seg helt der oppe med sitt sjangerfrie tonespråk.

Jeg hatt vært så heldig å få følge Ola Kvernberg (42) si utvikling helt fra han fortalte oss med all ønskelig tydelighet som tenåring at her hadde vi med et unikt talent å gjøre. Til å begynne med var det jo fiolinisten som imponerte alle med åpne ører og først i et stringswing-landskap. Seinere har han tatt megasteg i retning seg sjøl og med prosjekter som Liarbird og Mechanical Fair så mer enn antyda han at kursen han var i ferd med å stake ut ville ta han og oss til helt nye steder.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Steamdome

Steamdome-universet nådde ned til oss på denne planeten første gang i 2017 og var et nytt og stort gjennombrudd på tvers av sjangre for Kvernberg. Oppfølgeren «Steamdome II: The Hypopgean» tok det hele videre i Kvernbergs søken etter å krysse musikalske grenser.

Nå fullfører han ekskursjonen med intet mindre enn et fantastisk verk der han har skrevet en symfoni som Trondheim Symfoniorkester under ledelse av Nick Davies tar til uante steder sammen med Steamdome-bandet som består av noen av våre beste folk det være seg i jazz- eller rock-verdenen. Som ekstra krydder dukker også vokalisten Kirsti Huke og Motorpsycho-gitaristen Hans Magnus «Snah» Ryan opp på en av satsene.

Voldsomt

Når han nå fullfører Steamdome-trilogien, så forteller han oss også hvilken fantastisk komponist han har utvikla seg til å bli. Mange har vel mer enn ant det gjennom den fantastiske filmmusikken han har skrevet og som blant annet har ført til at han har vunnet svenske Guldbaggen for beste filmmusikk, men det han gir oss her i løpet av disse 62 minuttene er altså så mesterlig som vel tenkelig.

Måten Kvernberg «samkjører» Steamdome-bandet og symfoniorkesteret på er nesten uvirkelig sterkt og flott og er nok en bekreftelse på at Ola Kvernberg er en helt spesiell musikalsk begavelse.

Hva så med fiolinisten Kvernberg? Jo da, han er på plass, men ikke i noen dominerende rolle. Når det er sagt så møter vi Kvernberg også på 15 (!) andre instrumenter underveis – hva er det den mannen ikke kan?

Hva slags musikk er så «Beyond The End»? Er det klassisk musikk, er det jazz, er det electronica, er det rock? Svaret er ja på alt og mere til – musikken er enkelt og greit kvernbergsk, den er magisk og den er stor.

Hvor Ola Kvernberg setter sitt bumerke neste gang er umulig å vite – han overrasker nemlig hver eneste gang han møter opp. Det jeg er helt sikker på er at det blir på et spennende og kvernbergsk sted.