Dette er mitt tredje møte med viseformidleren Erik Lukashaugen. Jeg var storvettes begeistra de første gangene og er minst like fascinert ved denne korsveien.
En Hans Børli-hyllest var mitt første treff med Elverums store visesønn Erik Lukashaugen. Med sitt geografiske og kulturelle utgangspunkt skulle Lukashaugen ha et godt utgangspunkt for å skjønne og tolke Børli og du verden som han gjorde det.
Nå tar han nye steg i retning seg sjøl og når jeg kalte han historieforteller, en av de største hedersbetegnelsene i mi bok, i forbindelse med Børli-hyllesten, så bekrefter han det i enda sterkere grad her.
Mesteparten av tekstene har han skrevet sjøl og der Odd Nordstoga hyller farfar, der løfter Lukashaugen frem mor i åpningssporet på et vis som alle mødre hadde blitt rørt og stolt av. Slik fortsetter Lukashaugen og hyllesten av Elverum kan lett bli en ny nasjonalsang der øst i skogens rike.
Litt teksthjelp har han fått også denne gangen. Børli, Tom Roger Aadland og Sigbjørn Obstfelder – ikke de dummeste å lene seg på og når så Lukashaugen har skrevet all musikken – enkle og funksjonelle melodier, men ikke nødvendigvis så minneverdige alle sammen, så har dette blitt en strålende tilstandsrapport fra en av de viktigste bevarerne og forlengerne av en flott og stolt norsk visetradisjon.
Det skader heller ikke at Lukashaugen med nennsom hånd har plukka de riktige medmusikantene til de forskjellige spora. Ingen nevnt, ingen glemt bortsett fra Tarjei Nysted – hvilken eminent multiinstrumentalist.
Uansett aller viktigst – den strålende historiefortelleren Erik Lukashaugen som gir oss ei plate som er veldig langt fra midt på treet.
«Midt på treet»
Øksekar/Musikkoperatørene