Genialt i boks

Joni Mitchell er i mine øyne og ører en av de største største låtskriverne og formidlerne i moderne musikkhistorie. Her følger nok en bekreftelse på det.

Joni Mitchell – en av de aller største – uansett!

Joni Mitchell, født Roberta Joan Anderson og med solide norske røtter både i Modalen utenfor Bergen på morssida og på Helgelandskysten på farssida, har rukket å bli 77 år – og veldig mye annet. Sjøl er Mitchell født og vokste opp i Canada, men har stort sett hatt base i USA de godt og vel 50 seineste åra. Hvilken betydning hun har hatt for sine samtidige og for stadig nye generasjoner er ikke mulig å sette ord på. En annen diskusjon som støtt og stadig dukker opp når det gjelder slike veivisere og retningsgivere, er hva som er deres beste låter, plater, produksjoner og perioder. Jeg er ikke i tvil om hva jeg mener og med denne vidunderlige samlinga i ørene og i hendene er konklusjonen enda enklere.

Det har vært sagt og skrevet mye om “Blue”, som feirer 50 års-jubileum i år, i det siste. Mitchell, som har vært plaget av sjukdom og ikke vært i stand til å spille på mange år, har også vært ute og sagt at hun synes det er stas at “Blue” endelig har blitt forstått. Nå synes jeg det er å ta ganske hardt i: veldig mange har jo ment at “Blue” er noe av det største som har vederfaret populærmusikken de seinest 50 åra og jeg er så avgjort blant dem.

“Blue” kom altså ut i 1971, men i den svært produktive perioden fra 1968 og før “Blue”, kom også “Song to a Seagull”, “”Clouds” og “Ladies of the Canyon”. Alt dette blei gitt ut på selskapet Reprise og er nå samla, fått nye mix og er delvis remastra og alt er oversett og godkjent av sjefen sjøl.

De tre første er for all del veldig bra, men for meg leda de opp til mesterverket “Blue” – med blant andre “Carey”, “River” og “A Case of You” – tre legendariske låter på ei plate!!! Når så de sju andre også er veldig bra, så førte/fører det til at dette er et evig høydepunkt i den moderne musikkhistoria.

Singer/songwriteren Brandi Carlile har skrevet en strålende tekst som setter Joni Mitchells og hennes univers inn i ei flott ramme. Dette er nemlig musikk og en boks som ethvert møblert hjem bør være utstyrt med.

Joni Mitchell
«The Reprise Albums (1968-1971)»
Reprise/Rhino/Warner Music
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg