Den nederlandske tangentøren, komponisten og bandlederen Robert Rook har samarbeida i rundt 30 år med den norske, men Nederland-bosatte bassisten Thomas Winther Andersen. Der har ført til mye og tøff musikk.
Mitt første med de to var på skiva “Hymn for Fall” fra 2006. Da spilte Rooks trio kun låter av Winther Andersen som har vært bosatt i treskolandet siden 1988. Det hevdes jo at Berlin, København og Paris er de store smeltediglene for jazzmusikk og beslekta uttrykk i Europa, men ganske mye forteller meg at Amsterdam absolutt fortjener en plass på den lista også.
Siden har jeg støtt på Winther Andersens musikalske uttrykk en rekke ganger, ikke minst i bandet WintherStorm sammen med gitarist Håkon Storm. I all hovedsak fra 2006 til i dag har det vært i et akustisk, relativt coolt landskap. Denne gangen er det et ganske så annerledes uttrykk som gjelder.
Winther Andersen spiller nemlig utelukkende elbass på dette veiskillet og det passer musikken til Rook særdeles godt. Tittelen “New Era” mer enn antyder at nå blir det staka ut ei ny musikalsk retning og Rook har blitt så fascinert av sjangre som fusion, jazzrock, acid jazz og EDM og musikalske veivisere som Miles Davis, Herbie Hancocks Headhunters og Robert Glasper, at han ville utforske dette musikalske terrenget sjøl.
Det har Rook gjort med et dusin originalkomposisjoner, en elektronisk groovebox som sørger for mye av fundamentet for musikken og sitt elektriske piano. Når han så omgir seg med særdeles dyktige og empatiske medsammensvorne som har skjønt Rooks intensjoner fullt ut; Winther Andersen på elbass, trommeslageren Bart van Helsdingen og tenor- og sopransaksofonisten Efraïm Trujillo, som har hørt et kvarter eller to på Wayne Shorter, så har dette blitt en heftig musikalsk miks som det både er lett å trives med og bli utfordra av.
Jeg trivdes med herrene Robert Rook og Thomas Winther Andersen i 2006 og det fortsetter jeg også med i den funky 2023-utgava.
«New Era»
TWA Music/twamusic.eu