Bjørn Eidsvåg har vært, er og kommer til å forbli en bauta. Alt han gir fra seg er vesentlig og viktig – for alle som vil åpne sansene og lytte.

Hans seineste tilstandsrapport “Tapt paradis” har vært ute ei lita stund, men har ikke kommet meg for øre før nå. Bjørn Eidsvåg (66) sine meldinger er uansett av typen som aldri går ut på dato, så det han har å gi oss også denne gangen er, både musikalsk og ikke minst lyrisk – dette er nemlig nok en gang hverdagslyrikk på høyt nivå, av det slaget som holder både før og etter nyttår – i årevis..

For meg har Eidsvåg vært en Historieforteller med stor H gjennom hele si lange karriere. Han har vært i stand til å sette ord på veldig mye av det de fleste av oss har kjent på både av positive og negative opplevelser. Han har vært stemma for veldig mange av oss som vi kunne feste sammen med og som vi kunne finne trøst i. Det er ikke mange som kan si det om sitt kunstnerskap. Nå er det for så vidt ikke han som sier det heller – det er jeg og med “Tapt paradis” kommer det nok et prov på Eidsvågs mesterskap.

Det er som alltid et umiskjennelig bumerke på låtskatten hans. Det tar liksom et tusendel å slå fast at det er Eidsvåg vi har med å gjøre – han er og har si egen stemme i alt han foretar seg og noe forteller meg at han kan være sin egen sterkeste kritiker. Er det ikke bra bok, så kommer det aldri ut.

De elleve låtene på “Tapt paradis” føyer seg elegant inn i den sterke katalogen til Eidsvåg. Han legger ikke akkurat skjul på hvor han er i livet – han vet hva som venter, men han har tenkt å gjøre det beste ut av det på veien dit. Han skriver om de og det som betyr mye for han og der kan vi lett bli med han på veien. Hilsenen til mora, som både må være ei fargerik og flott dame, er blant de aller beste og ekstra flott er det at han forteller henne det han har på hjertet mens hun fortsatt er her.

Eidsvåg har jo gjort duetter til et av sine solide varemerker og sensuelle – de blir ofte det disse duettene til Eidsvåg, rart med det der – “Adams sang” med rapperen Myra føyer seg elegant inn i duettskatten som vil få et langt liv.

Bjørn Eidsvåg er en livsklok kar og han greier igjen å formidle det gjennom tekstene sine. Nok en gang har han fortalt oss at han er en av de aller største musikalske Historiefortellerne våre. Det aldri så lille minuset er at den store hitlåten som han har skjemt oss bort med på bortimot hvert eneste album, kanskje ikke finnes på “Tapt paradis”. Jeg er blant dem som lever godt med det – her er det elleve låter som jeg uansett vil plukke fram mange ganger og som vil leve lenge. Hans flotte band med Anders Engen, Bjarne Chr. Berget Bjørnstad Gustavsen, Bjørn Holm og Kjetil Steensnæs sørger for at det som alltid låter så Eidsvågsk som vi har vi blitt vant til og bortskjemt med.

“Ingenting er som det engang var” heter avslutningssporet. Det som er som det alltid har vært er kvaliteten, ektheten, inderligheten og Historiefortelleren og empatikeren Bjørn Eidsvåg.

PS Og nå skal han bli rådgiver for fred i Midtøsten også…..