Joikeren Ulla Pirttijärvi og improvisatorene Kenneth Ekornes og Olav Torget tar oss med til ganske så ukjente og spennende steder.
Samarbeid mellom samiske artister og jazzmusikere er ikke noe nytt. Mari Boine, Marja Mortensson og Inga Juuso er bare noen av de som har funnet og gitt nye utfordringer sammen med blant andre Jan Garbarek, Daniel Herskedal og Steinar Raknes.
For meg er møtet med finske Ulla Pirttijärvi og perkusjonist Kenneth Ekornes og gitarist og multiinstrumentalist Olav Torget av det nye slaget. Áššu, som trioen kaller seg, betyr glør og det er fra det opprinnelige denne musikken oppstår. Den vokser opp og frem fra noe urekte som Pirttijärvi har med seg gjennom generasjoner fra sitt samisk-finske opphav.
Hva er joik?
Joik er ikke en sang om noe – det er joiken i seg sjøl det dreier seg om, sier Pirttijärvi. For henne er for eksempel opplevelsen av ei gaupe eller en bjørn i en drøm eller en joik veldig ekte opplevelser. Joiken er en del av hennes og hennes folks sjamanistiske trosfilosofi.
Dette løfter hun frem gjennom 12 ganske så forskjellige joiker og viser oss bredden i sitt uttrykk på et vakkert og sterkt vis.
Nydelig innpakning
Når så de to unike stemmene til Kenneth Ekornes og Olav Torget som også trakterer konting eller n´goni, elektronikk og lufter stemmebåndene aldri så lite også, omslutter Pirttijärvi på det varmeste, mest originale og empatiske vis, så har dette blitt et inderlig visittkort og introduksjon til Áššus univers.
Det at uforliknelige Hildegunn Øiseth bidrar med sitt bukkehorn på flere av joikene er akkurat det ekstra krydderet musikken ikke nødvendigvis spør etter, men som likevel gir den det lille ekstra og som gjør den enda mer minneverdig.
Áššu er en flott tilvekst til det verdensmusikalske universet.
«Luohteniegut»
Nordic Notes/nordic-notes.de