Thea Grant har vist seg frem på et spennende vis ikke minst i bandet
Juno. Her står hun på egne bein og du verden for en personlighet som
står frem.
Jeg hører hjemme i kategorien som lett lar meg fascinere. Noen ganger
skjer det ikke, noen ganger sitter det langt inne og det tar tid.
Andre ganger igjen skjer det umiddelbart. Da en av Gvarv i Telemark
sine største døtre, Thea Grant (27), inntok heimen med sin soloutflukt
“Water and Dreams” så skjedde det på første forsøk.
Jazzlinja
Grant er en av mange originale stemmer som har fått utvikle seg på
jazzlinja ved Nidelvens bredd i Trondheim. Der er det som kjent ganske
så høyt under taket – studentene blir oppfordra til å følge kicket
uansett i hvilken retning det vil ta dem. I bandet Juno har Grant og
de andre stemmene mer enn antyda at de har hatt et ønske om å gå sine
egne, unike veier.
Etter et ti dagers opphold på ei øy i Nord-Norge vokste ønsket og
behovet frem for å fortelle om opplevelsene et sted midt mellom havet
og drømmene.
Innover og utover
Grant tar oss med via tekster og ordløs improvisasjon både inn til
kjernen av hvem hun er og hvor hun vil og, omslutta av elektronikk og
synther, til drømmenes teater.
Hun skaper usedvanlig vakre og originale stemninger det er herlig å
dukke ned i og drømme videre til.
Dette er musikk kun Thea Grant kunne ha skapt – hun forteller oss
nemlig at hun er en unik artist med et stort potensial som kan og bør
utvikles videre i tiåra som kommer.
«Water and Dreams»
Shadow World